I fortiden kunne vulkaner holde den global oppvarmingen i sjakk, men de kan ikke lenger, på grunn av menneskeskapte drivhusgasser.  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
I fortiden kunne vulkaner holde den global oppvarmingen i sjakk, men de kan ikke lenger, på grunn av menneskeskapte drivhusgasser. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Industrialiseringen stoppet avkjøling av havene

Havtemperaturen falt i nesten to årtusener, men så kom mennesket og den moderne industrialiseringen. 

Publisert

Fakta

Hvordan kan vulkaner skape nedkjøling?

Et vulkanutbrudd slynger svovelpartikler og støv høyt opp i atmosfæren.

Partiklene hindrer sollys i å nå jorden.

Den nye studien viser at mange vulkanutbrudd over en årrekke kan ha en permanent effekt på klimaet.

Før vi gikk amok med fossilt drivstoff, hadde jordens hav blitt nedkjølt i nesten 2000 år.

Nedkjølingen var forårsaket av vulkanutbrudd, som har spydd ut partikler og støv i atmosfæren, noe som blokkerte for solen.

De enorme mengder av menneskeskapte drivhusgasser varmer nå opp planeten raskere enn vulkanene kan kjøle den ned.

Det er konklusjonen på en ny studie med dansk og svensk deltakelse.

– Vi kan se en varig avkjøling av havene fra omkring 2000 år siden og opp til det den industrielle revolusjon, sier Helena Filipson, som er førsteamanuensis ved geologisk institutt ved Lunds Universitet.

Studien er enda en spiker i kista for påstanden om at menneskeskapte drivhusgasser ikke påvirker klimaet.

Klart bevis

Forskerne har gått gjennom tusenvis av tidligere opptegnelser av havtemperaturer og valgt ut 57 som inneholdt presise data fra havbunnsprøver.

Marit-Solveig Seidenkrantz, som er professor ved institutt for geoscience ved Aarhus Universitet i Danmark, var ansvarlig for utvalget.

– Vi har kombinert de 57 opptegnelsene i blokker med data over temperaturer i perioder på 200 år. Det kunne vi sammenligne med opptegnelser fra andre hav. Resultatet er en graf som viser globale temperaturer for havoverflaten gjennom de siste 2000 årene, sier hun.

Grafen viser tydelig at havene blir mellom 0,3 og 0,4 grader kaldere hvert tusende år fram til 1800-tallet, da industrialiseringen begynner.

– Nedkjølingen stoppes av menneskeskapt økning av drivhusgasser i atmosfæren, sier Filipson.

Vulkanutbrudd nedkjøler planeten

Forskerne sammenlignet dataene med forskjellige klimamodeller for å finne ut hva som var årsaken.

Modellene inneholdt informasjonen for å simulere globale klimaendringer: mengden av drivhusgasser, mengden sollys, vulkanutbrudd og endringer i landbruk og skoger.

Grafen viser endringene av den globale havoverflatetemperaturen (blå linje), sammen med alle de 57 datapunktene (grå linjer). Havene ble nedkjølt mellom 801 e.Kr. og 1801 e.Kr. og nådde sitt kaldeste punkt under den lille istiden mellom 1500 og 1700-tallet. (Foto: (Illustrasjon: McGregor m.fl.) )
Grafen viser endringene av den globale havoverflatetemperaturen (blå linje), sammen med alle de 57 datapunktene (grå linjer). Havene ble nedkjølt mellom 801 e.Kr. og 1801 e.Kr. og nådde sitt kaldeste punkt under den lille istiden mellom 1500 og 1700-tallet. (Foto: (Illustrasjon: McGregor m.fl.) )

Da simuleringene var ferdige, sto det klart at den hovedårsaken til avkjølingen var vulkanutbrudd.

Tidligere undersøkelser har også pekt på vulkanene, men den nye studien viser for første gang at de også påvirker temperaturen i havet.

Dessverre viser det seg at nedkjølingseffekten er mye mindre enn effekten av den globale oppvarmingen.

Helena Filipson og Marit-Solveig Seidenkrantz sier at oppvarmingen forårsaket av drivhusgasser skjer 20 ganger raskere enn havkjølingen de har påvist i studien.

Ifølge dem har havene blitt 0,8 grader varmere over de siste 200 år alene – mens vulkanutbrudd bruker tusen år å kjøle dem med bare 0,4 grader.

Et stort fremskritt for klimaforskningen

Ifølge Kim Cobb, som er professor ved institutt for jord- og atmosfærevitenskap ved Georgia Tech University i USA, så er resultatene robuste og gir et solid grunnlag for bedre forståelsen av klimaendringer.

– Dette er et stort skritt frem innen studier av fortidens klima. Forskerne kombinerer mange individuelle opptegnelser av havtemperaturer og bruker dem til å si noe veldig ambisiøst om globale temperaturer. Det er utrolig imponerende, sier hun.

Referanse:

Helen V. McGregor m.fl.: Robust global ocean cooling trend for the pre-industrial Common Era. Nature, august 2015, DOI: 10.1038/NGEO2510. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.