Små fisker som brisling, tobis, øyepål og sild fanger sjelden oppmerksomheten. Men de er viktig fangst i Nordsjøen.

For danske fiskere utgjør fiskene en milliardindustri. For seler, niser, hvaler, havfugler og større fisk utgjør de små fiskeartene en viktig del av matgrunnlaget.

Men en ny studie viser at det går nedover for de små fiskene i Nordsjøen. Siden midten av 1990-tallet veier de mindre, er kortere og får færre unger.

– De små fiskene spiller en nøkkelrolle for økosystemet i Nordsjøen. Så når det går nedover for dem, har det konsekvenser for hele næringskjeden, sier Mikael van Deurs, som er seniorforsker ved Institut for Akvatiske Resurser ved Danmarks Tekniske Universitet.

Halvering

Den nye studien viser at nedturen for småfiskene begynte omkring 1993. Siden den gang har det, ifølge Deurs, vært en halvering av det bærekraftige fisketrykket på disse artene – det vil si en halvering av mengden av fisk som yrkesfiskere kan fange for at fisket skal være bærekraftig.

– De små fiskene blir tatt opp og gjort til fiskemel. Det dreier seg om store penger, sier Deurs, som er en av forskerne bak den nye studien.

Studien konkluderer med at fallet i bestanden sannsynligvis henger sammen med endringer i havstrømmer og klima i Nordsjøen.

Fall i dyreplankton

Tidligere forskning har pekt på at klimaendringene i Nordsjøen har ført til en nedgang i produksjonen av dyreplankton. Sild, brisling, tobis og annen matfisk spiser dyreplankton, så effekten forplanter seg.

– Det er første gang dette er påvist, påpeker Deurs.

Førsteamanuensis Peter Grønkjær ved Aarhus Universitet mener det er en grundig studie.

– De legger frem beviser for at det har skjedd viktige endringer i økosystemet i Nordsjøen, sier Grønkjær, som jobber ved avdelingen for akvatisk biologi.

Mindre fisk og færre avkom

Den nye studien bygger på data samlet inn av forskere og yrkesfiskere gjennom 40 år.

Studien viser at matfiskene i Nordsjøen siden midten av 1990-tallet har fått:

• Mindre lengde. Fiskens lengde måles av havforskere ved en bestemt alder. Alle fiskearter, bortsett fra brisling, har blitt mindre – gjennomsnittlig omkring fem prosent. 
• Lavere vekt. Fiskene veier i gjennomsnitt 13 prosent mindre nå enn før. Det vet forskerne ut fra data om fisk som yrkesfiskere har fanget i Nordsjøen. Fiskerne har nemlig plikt å levere inn en viss mengde fisk til forskning.
• Dårligere reproduksjon, det vil si antall nye fisker som et foreldrepar kan produsere. Antallet har falt med 28 prosent. Disse dataene kommer fra Det internasjonale havforskningsrådet, ICES.

– En styrke ved studien at vi bruker flere datasett fra både havforskning og fra yrkesfiskerne. De peker på nøyaktig samme mønster: Samtlige arter av småfisk i Nordsjøen vokser langsommere, og de produserer færre avkom, sier Mikael van Deurs.

– Problemer i økosystemet

I den nye studien sammenligner forskerne småfiskenes vekst med mengden av dyreplankton i Nordsjøen – mer spesifikt arten Calanus finmarchicus.

Flere studier har tidligere pekt på at det har blitt mindre av denne planktonarten i Nordsjøen – sannsynligvis på grunn av klimaendringer.

– Calanus finmarchicus lever egentlig i områder vest og nord for England. Men de blir skylt inn i Nordsjøen om våren og sommeren av havstrømmer nordfra. Men flere studier har beskrevet hvordan havstrømmene har endret seg, så det kommer færre av dem inn i Nordsjøen. Det kan være relatert til overordnede klimamønstre som endrer seg, forklarer Peter Grønkjær.

Hvis det er mindre plankton i Nordsjøen, har fiskene mindre å spise.

– Til gjengjeld kommer det andre arter av dyreplankton inn i Nordsjøen med strømmer sørfra. Men timingen er litt annerledes, så det passer ikke med når fiskene skal spise. Så det blir problemer i økosystemet, forklarer Grønkjær.

Strid om fiskekvote

Selv om det er sannsynlig at mangelen på Calanus finmarchicus er årsaken til problemene, påpeker Grønkjær at studien ikke viser en helt klar sammenheng.

– Samspillet mellom plankton og fisk varierer mellom tidsperiodene og fiskeartene. I noen tilfeller ser man at når det går dårlig for dyreplankton, går det også dårlig for fiskene. Men det er også noen perioder der grafene oppfører seg litt forskjellig. Så det er et komplisert samspill, sier Grønkjær.

Uansett viser studien tydelig at småfisk vokser saktere og får færre avkom, påpeker Grønkjær.

Dermed berører studien en diskusjon om fiskekvoter, påpeker Mikael van Deurs.

– Kvotene blir beregnet ut fra hvor mye fisk man kan fange uten at det går ut over bestanden. Fiskerne mener ofte at biologene regner feil, og at det er like mye fisk som før. Men denne studien viser at det ikke stemmer, sier Deurs.

Ikke lenger en gullgruve

Den nye studien viser ikke nøyaktig hvordan nedgangen for disse fiskeartene går ut over yrkesfiskernes inntekt, men Deurs understreker at det uten tvil har blitt vanskeligere å leve av å fiske dem.

– Tobisen har tidligere vært en gullgruve for fiskerne. Før i tiden fanget de opp mot en million tonn tobis i Nordsjøen hvert år. I dag er det en halv million tonn på et godt år, og i dårlige år blir kvoten satt under 100 000 tonn, forteller han..

Referanser:

L.W. Clausen mfl: «Shifts in North Sea forage fish productivity and potential fisheries yield», Journal of Applied Ecology (2017), doi: 10.1111/1365-2664.13038 Sammendrag

G. Beaugrand mfl: «Detecting plankton shifts in the North Sea: a new abrupt ecosystem shift between 1996 and 2003», Marine Ecology Progress Series (2014), doi: 10.3354/meps10693 Sammendrag

G. Beaugrand mfl: «Reorganization of North Atlantic Marine Copepod Biodiversity and Climate», Science (2002), doi: 10.1126/science. 1071329

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.