Omtrent som vi prøver å finne nyttige måter å bruke matrester på for å redusere matsvinn, så prøver forskere å finne en måte å utnytte restråstoffer fra fiskeriene.

Dersom de lykkes i å finne effektive måter for industriell produksjon, så kan det både være økonomisk lønnsomt og fiskeriindustrien kan bli mer bærekraftig.

Men samtidig som forskerne vil finne nyttige måter å bruke dette svinnet på, så prøver de også å løse andre verdensproblemer.

Rekeskall blir til viktig stoff

Inger Lin Uttakleiv Ræder jobber på et prosjekt der de bruker bestanddeler fra rekeskall til å produsere sialinsyre, et produkt som kan brukes i blant annet morsmelkerstatning, kosttilskudd og kosmetikk.

Hun forklarer at sialinsyre finnes på overflaten av celler hos mennesket og er involvert i en rekke prosesser i cellene. Blant annet finner vi det i hjerneceller, der det er involvert i kommunikasjon mellom celler.

Morsmelkerstatning

Man finner naturlig mye sialinsyre i morsmelk. Det anses derfor gunstig å tilsette sialinsyre i morsmelkerstatning, for å gjøre den mer lik naturlig morsmelk.

Per i dag så tilsettes den ikke morsmelkerstatning fordi det er for dyrt å produsere.

– Vi vil finne en billigere og bedre måte å produsere sialinsyre på. I Kina hentes denne syren fra griseblod og svalereder. Vi har utviklet en metode for å lage en renere og billigere sialinsyre, sier Uttakleiv Ræder.

Hun forteller at svaleredesuppe, en delikatesse i Kina, er dyrt og kjent for å være veldig sunt fordi det har mye sialinsyre i det. Det kommer fra svalenes spytt.

Bekjemper Alzheimer

Sialinsyre skal også være nyttig som kosttilskudd og vil være veldig bra for hjernen.

Det har også vist seg at det kan ha gunstige effekter mot Alzheimer. Dette er noe som forskes videre på.

Innen kosmetikk og hudpleie, så skal sialinsyre visstnok kunne fungere som anti-rynkekrem.

Forskerteamet er i dialog med ulike produsenter for å videreføre arbeidet med å kommersialisere dette produktet.

Bioplast fra bakterier

Basert på en stor bakteriesamling ved UiT utvikler forskerne fra prosjektet MarPlast nå effektive bioplast-produserende marine bakterier som kan dyrkes på lett tilgjengelig og billig biomasse.

Målet er å utvikle bakteriestammer som er egnet for produksjon av industriell skala bioplast.

Bakterier finner vi rundt oss og i oss og det viser seg at plast fungerer som opplagsnæring for mange bakterier.

Istedenfor å lagre fett til trange tider slik som mennesker, så lagres energi som PHA (Polyhydroxyalkanoat), et stoff med plastliknende egenskaper. Denne er å betrakte som bakterienes karbonbank.

– Evne til å produsere PHA er en egenskap veldig mange bakterier er i besittelse av, forklarer forsker Hilde Hansen ved Institutt for kjemi, UiT Norges arktiske universitet. Hun jobber på bioplastprosjektet sammen med kollega og forsker Bjørn Altermark.

Den biologisk nedbrytbare plasten bunkres opp i store depoter inne i bakteriene. Nå har forskere verden over begynt å få øynene opp for denne bakterieproduserte plasten.

Leter på oppdrettsanlegg og fiskebruk

Forskerne leter etter den beste bioplastprodusenten blant bakterier vi finner i det marine arktiske miljøet. En leting som blant annet har ført dem rundt på oppdrettsanlegg og fiskebruk i Troms.

– De siste årene har vi lett etter bakterier som er gode på å lagre plast og som samtidig kan mates med et lett tilgjengelig råstoff, opplyser Hansen. Vi vil utnytte råstoff som allerede finnes i store mengder og som er lett tilgjengelig for storskala produksjon. Vi synes det er en spennende tanke å kunne utnytte restråstoff fra fiske- og oppdrettsindustrien.

Forskerne har vært på fiskebruk og lett etter bakterier som trives og overlever på rester fra fiskeindustrien. De har lett i kriker og kroker på båter, kaianlegg, lagerhaller, på fiskebruk og blant tang og tare.

Prøvene tas med hjem til laboratoriet ved UiT, der forskerne tester hvilken næring de trenger for å vokse og hva som skal til for at de lagrer PHA.

Emballasje, sugerør og plastflasker

Plasten fra bakteriene kan for eksempel brukes som emballasje og poser. Den kan også blandes med andre komponenter for å endre egenskaper og levetid.

Ifølge forskerne kan for eksempel holdbarheten variere fra måneder til år, men de presiserer at det ikke er slik at denne plasten bare går i oppløsning av seg selv. Den må introduseres for et miljø med mikroorganismer som kan bryte den ned.

– Akkurat som tørkepapir som du har hjemme på kjøkkenet, så kan det vare i mange år, men om du legger det i en komposthaug, så vil det brytes ned relativt raskt, sier Hilde Hansen.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

Bakterier kan bli engangsbestikk

Syv konsekvenser av plastforurensning som påvirker deg

Forskere: Mer av framtidens mat bør komme fra havet