Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Mye av dagens fiskerilovgivning går langt tilbake i tid og er dypt forankret i en norsk fiskerireguleringskultur som det kan være vanskelig å endre på kort sikt.
Mye av dagens fiskerilovgivning går langt tilbake i tid og er dypt forankret i en norsk fiskerireguleringskultur som det kan være vanskelig å endre på kort sikt.

Hvem skal få fiske i Norge? Forsker tar til orde for lovreform

Lover og regler om kommersielle fiskerier i Norge er ikke veldig oversiktlig. Jusforsker Hjallen Eriksen mener det er på tide med endringer.

For snart førti år siden refererte juristen David Van der Zwaag til systemet som lovregulerer kommersielle fiskerier i Canada som «et spøkelsesskip som alle vet eksisterer, men som ofte ligger skjult under en mystisk tåke av det fleksible og uformelle».

– For meg er dette sitatet slående, og jeg mener det fortsatt er en passende karakteristikk av reguleringssystemet i både Norge og Canada i dag. For begge tilfeller representerer dette demokratiske utfordringer. Tåka gjør det også vanskelig å engasjere bred oppmerksomhet på og kritisk refleksjon rundt utformingen av og innholdet i de rettslige rammene, forteller Guri Hjallen Eriksen.

Hun tok nylig doktorgrad i forskning på reguleringsutfordringer i kommersielle fiskerier i Norge.

Sammenlignet Norge og Canada

Avhandlingen har hun nærmest skrevet i fjæresteinen i Lofoten, der hun bor, ifølge henne selv. Det rettslige rammeverket for kommersielle fiskerier ser hun som et reguleringssystem med flere sett av regler.

Hun har hatt et mål: Å utvikle en modell for rettspolitisk analyse av norsk fiskerilovgivning sett fra myndighetenes perspektiv.

Med grunnlag i studier av historiske reguleringstrender og en sammenlignende studie av deler av norsk og Canadisk fiskerilovgivning, drøfter hun hva vi gjør når vi regulerer fiskerier i Norge, og hvordan vi kan forbedre regelverket.

Forsker Guri Hjallen Eriksen nyter utsikten rett utenfor kontoret i Svolvær der mesteparten av avhandlingen hennes er skrevet.
Forsker Guri Hjallen Eriksen nyter utsikten rett utenfor kontoret i Svolvær der mesteparten av avhandlingen hennes er skrevet.

Kystkultur og næring i tusener av år

Guri Hjallen Eriksen snakker om «fiskejussen», rammeverket som skal sørge for at vi forvalter fiskeressursene på en god måte. Miljøet er det viktigste.

Hun sier at fiskeri må drives innen bærekraftige rammer slik at også fremtidige generasjoner får utnyttet ressursene.

– Det er jo mange andre hensyn som også er viktige, som kystkultur og at kystsamfunn får drive den næringen de har drevet i hundrevis av år. Det er viktig at næringen kan modernisere og utvikle trygge fartøy som gir miljømessig mindre utslipp, som kan ta vare på fisken og gi god kvalitet. Så det må også være god økonomi i bunnen av næringen, slik at aktørene kan investere og satse mot fremtiden.

Hun sier at dette er vanskelige avveininger som må gjøres for at alle disse hensynene kan bli ivaretatt. Og der har lovverket en nøkkelrolle.

Fiskerireguleringen har gamle røtter

Avhandlingen viser at grunnelementene i dagens fiskerilovgivning går langt tilbake i tid. De er dypt forankret i en norsk fiskerireguleringskultur som det kan være vanskelig å endre på kort sikt.

Endringer kan likevel skje. Hun mener at dette bør skje gjennom kritisk vurdering av de ulike komponentene i regelverket sett i sammenheng, samt i lys av uformelle normer.

Eriksen håper dette kan bidra til å nå politiske mål om styrking av sosiale hensyn og miljømessig bærekraft. Dette kan bedre tilliten til systemet hos både næringsaktørene som er underlagt reguleringene og i samfunnet ellers.

– Selv om forvaltningssystemet i Norge vurderes som bra, er det fortsatt en del fiskerikriminalitet som foregår. Som overfiske og underrapportering av fangst, og andre lovbrudd som ulovlig utkast av fisk. Slikt skjer fortsatt. Økokrim uttalte nylig at det stadig skjer ulovligheter i fiskerinæringen i Norge i dag. Det er et problem både fordi oppdagelsesrisikoen er lav og fordi myndighetene har ikke god nok oversikt over det som skjer, sier hun.

– Hvordan kan vi lage et lovverk som gir bedre kontroll på hva som tas opp av havet, spør Hjallen Eriksen.
– Hvordan kan vi lage et lovverk som gir bedre kontroll på hva som tas opp av havet, spør Hjallen Eriksen.

Hvordan lage et godt lovverk?

– Dette handler jo også om hvilket kontroll- og sanksjonssystem vi har. Hvordan kan vi lage et lovverk som bedre kan sørge for at vi får kontroll på hva som tas opp av havet? Dette er en stor utfordring ikke bare i Norge men også globalt, forteller hun.

Hun vil bidra med kunnskap om hvordan det er mulig å designe regler for norske farvann som fungerer, som balanserer kryssende hensyn til både miljø, økonomi og kystsamfunn.

Kommersielle fiskerier i Norge er regulert gjennom et omfattende regelverk. For å delta i kommersielle fiskerier er det for det første nødvending med tillatelse fra det offentlige.

Slike tillatelser tildeles av myndighetene etter nærmere regler i deltakerloven. Hvor mye det enkelte fartøy kan fiske fastsettes i årlige kvoter som er gitt etter havressursloven.

Det gis videre omfattende regler om hvor og hvordan fisket kan foregå, og hvordan levering og omsetning av fangst kan skje i medhold av havressursloven og fiskesalslagsloven. I tillegg utøves det omfattende kontroll, håndhevelse og sanksjonering av lovbrudd for å sikre at lovgivningen etterleves.

I 2020 kom Riksrevisjonen med en vurdering av fiskeripolitikken de siste 15 år, i rapporten «Undersøkelse av kvotesystemet i kyst og havfisket». Den vurderer blant annet om norsk fiskeripolitikk harmonerer med vedtatte prinsipper og mål. Riksrevisjonen påpeker at sosiale hensyn i for liten grad har blitt ivaretatt i reguleringen. Den har i for liten grad bidratt til å sikre sysselsetting og bosetting i distriktene.

– Det er jo slik at de viltlevende marine ressursene er en nasjonal ressurs. Loven slår fast at ressursene ligger til fellesskapet i Norge, forteller Hjallen Eriksen.

Et felles gode

Hun har undersøkt hvordan dette prinsippet i havressursloven om at fiskeriressursene ligger til fellesskapet kan operasjonaliseres og styrkes.

Doktorgradsavhandlingen tar til orde for en lovreform.

– I en slik reform bør blant annet lovgivningens formål klargjøres og prioriteres strengere. Tillatelser til å fiske er et sentralt element i den norske fiskerireguleringskulturen, men det er også et potensiale for å klargjøre ansvar, plikter og rettigheter for næringsaktørene som kan bidra til at legitimiteten til regelverket kan styrkes, mener Eriksen.

En stor og viktig næring

– Vi har kanskje ikke tenkt godt nok på dette med hvem som skal fiske og på hvilke vilkår og hvordan vi kan opprettholde aktivitet langs hele kysten, og tatt de vanskelige prioriteringene som må gjøres for fremtiden.

Hun mener at fiskeri kanskje ikke har vært høyt nok oppe på den nasjonale agendaen.

– Kommersielt fiske er nok sikkert sett på fra Oslo som en næring som skjer langs kysten og som er litt umoderne, tror jeg. Men dette er en moderne og profesjonell næring av dyktige fiskere som skaper store verdier og har mye aktivitet, men så er det sider ved det som sett med rettslige øyne burde forskes mer på og gis mer oppmerksomhet, sier hun.

Eriksen ønsker en mer rettslig forskning og tar til orde for en lovreform.

– Jeg ønsker at myndighetene gjør en grundigere vurdering av det rettslige rammeverket som ligger der, om det fungerer godt nok. Jeg savner en bred grunnleggende og mer prinsipiell gjennomgang, sier hun.

Bedrift og universitet støtter forskingen

Doktorgradsavhandlingen til Guri Hjallen Eriksen Eriksens er et såkalt nærings-ph.d.-prosjekt, et samarbeid mellom en bedrift og et universitet. Dette er den førsteav sitt slag i dette faget ved Det juridiske fakultet i Oslo. Den har økonomisk støtte fra SALT, en kompetansebedrift innen bærekraft i marin forvaltning.

Referanse:

Guri Hjallen Eriksen: Fisheries Legislator Approach (FLA) - A Framework for Developing Sound and Coherent Fisheries. Legislation – a Norwegian Case with a Canadian Outlook. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2022. (Nettside om avhandlingen)

Powered by Labrador CMS