Nesten alle typer fisk har svømmeblære som gir ekko når ekkoloddet sender sine pling gjennom havet. Atlantisk makrell er et unntak. Den mangler svømmeblære og er “usynlig”. Derfor har ikke forskerne kunnet bruke ekkolodd til å beregne hvor mye makrell det er fornuftig å fiske. Men nå har Havforskningsinstituttet perfeksjonert kunsten å lytte etter ekko ? det er godt nytt for norske makrellfiskere.

Viktig i kvotetildelinger

Dette er et viktig element i internasjonale forhandlinger om kvotetildelinger. Sammenheng mellom fiskens lengde og ekkostyrke er beregnet, og dermed kan bestandens størrelse bestemmes ved hjelp av akustisk målemetodikk og ikke bare, som nå, ut fra mengdemåling av befruktede egg.

Atlantisk makrell gir svakt ekko på den vanligste akustiske frekvensen på ekkolodd, 38 kHz. Dette skyldes at makrell ikke har svømmeblære som gir 95 prosent av ekkoet for vanlige kommersielle fiskeslag som sild, torsk, sei og lodde.

Tradisjonelt blir mengde makrell beregnet ut fra mengde befruktede egg i gyteområdet vest av de britiske øyer. Dette er en arbeidskrevende prosess som bare gjennomføres hvert tredje år. Det samlede fisket på makrell fastsettes ut fra disse beregningene.

Fordeling av kvoter er i stor grad bestemt av bestandens “tilhørighet” til de ulike nasjonale økonomiske sonene. Makrell er en aktiv svømmer som vandrer mellom flere lands økonomiske soner gjennom året. På grunn av manglende metodikk for å kartlegge makrell er kunnskapsgrunnlaget for fastsettelse av sonetilhørighet mangelfullt.

Kartlegger geografisk utbredelse

Fiskere i Norge har i flere år klaget på at Norges andel på 31,5 prosent av det samlede fisket er for lav. Prosjektets viktigste målsetting var derfor å gjenkjenne makrell akustisk for å ha et verktøy til å kartlegge makrellens geografiske utbredelse.

Ettersom makrellens utbredelse er mulig å finne akustisk, kan dette gi Norge bedre kort for å forhandle med dersom den samlede makrellkvoten skal fordeles på nytt. Makrell er økonomisk sett det viktigste fiskeslaget for Norge etter torsk og laks.

En annen av prosjektets målsettinger var å finne en metode å beregne mengde makrell akustisk. Det kunne i utgangspunktet tenkes at mengde makrell ble beregnet ut fra samme metoder som for andre fiskeslag, men med bedre teknikker for å skille makrell akustisk fra plankton og andre fiskeslag. Det var imidlertid et åpent spørsmål om makrell burde beregnes ut fra 38 kHz akustiske data, fra andre frekvenser, eller fra en metode som kombinerte data fra flere akustiske frekvenser.

Sikker gjenkjenning

Prosjektets viktigste resultat er at makrell nå kan gjenkjennes sikkert ved å kombinere data fra flere akustiske frekvenser. Makrell gav i gjennomsnitt likt ekko ved alle frekvensene i frekvensområdet 18 - 120 kHz, mens ekko ved 200 kHz er 3-5 ganger sterkere. Dette forholdstallet inngår som kjernen i en algoritme for identifisering av makrell. Algoritmen er implementert i et programsystem som anvendes på tokt.

Algoritmen som er grunnlaget for å identifisere makrell, er foreløpig implementert i et forskningsbasert system, men algoritmen egner seg også til implementering i industrialiserte system for akustisk identifisering av makrell i sanntid. Også algoritmer for identifisering av andre organismer burde kunne utvikles og implementeres i et slikt system. Dette kan være interessant til bruk på kommersielle fiskefartøy.

Resultater fra prosjektet har vært brukt under utvikling og plassering av akustisk utstyr på Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen sitt nye forskningsfartøy G.O.Sars

Prosjektet har vært støttet av Forskningsrådet.