Breiflabben (Lophius piscatorius) er en stor luring av en fisk forskerne vet veldig lite om. Havforskningsinstituttet etterlyser nå eggbånd fra den for å få et innblikk i dypvannsfiskens hemmeligheter.

Eggbåndene er rett og slett egg som henger sammen i en geléaktig masse, båndene kan være opptil 15 meter lange og 60-90 cm brede, og kan inneholde mer enn en million egg.

Etter at breiflabbhunnene har gytt fra seg langt der nede på havets dyp, svever disse eggbåndene opp til overflaten, hvor de flyter rundt til larvene klekkes og så spiser seg til å bli stor og fet yngel.

Send inn

Finner du et sånt eggbånd i havet når du er ute og fisker eller filosoferer, må du sporenstreks sende det til Havforskningsinstituttet.

Ikke hele båndet helst, omtrent én liter er nok, helst nedfryst og pakken med eggene må merkes med hvilken dato du fant eggbåndet og posisjonen det ble funnet på.

Gjør du dette vil det vanke en dusør på deg og dine, men hva og i hvilken størrelsesorden, det vet ikke forsker Otte Bjelland ennå.

- He he, nei det er vel ikke akkurat snakk om penger, men heller en påskjønnelse av et slag. Men vi må nesten se an hvor mange eggbånd vi får inn, før vi bestemmer oss helt for hva slags dusør det blir på innsenderne, sier Bjelland.

Mystisk fisk

Breiflabben er en typisk bløtbunnsfisk som trives på store havdyp. Helt ned til 1 800 meter er den funnet, og forskernes kunnskap om ulike aspekter ved breiflabbens biologi er mangelfull, spesielt når det gjelder gyting og rekruttering.

Det er derfor eggbåndene er så viktige, fordi de kan hjelpe forskerne med å kartlegge breiflabben mer nøyaktig.

- Disse eggbåndene kan gi oss opplysninger om gytetid og gytefelt, og hvordan eggbåndene sprer seg i havet. Her mangler vi mye kunnskap, sier Bjelland.

I dag blir breiflabben i Nordsjøen og områdene vest for Skottland forvaltet som én bestand. For norske breiflabbfiskere har områdene nord for Stad, og særlig Mørekysten, vært de viktigste feltene, men forskerne vet ikke om breiflabben her utgjør en egen bestand, eller om de er en del av nordsjøbestanden.

Havforskningsinstituttet driver også med merkeforsøk på breiflabben ved Mørekysten.

Spesiell fisk

Breiflabben er som fisk ganske spesiell. Én ting er utseendet, som tidligere gjorde at fisken ble pælma over bord fortere enn den hadde kommet opp.

En annen ting er strategien bak eggbåndene. Mange arter av fisk gyter tusenvis av egg som de sprer vidt utover i vannmassene, mens breiflabben samler dem. Dette må i så fall være en fordel for fisken, men forskerne vet ikke hvordan strategien har utviklet seg og hva som er fordelen.

Fangstmetodene til breiflabben er heller ikke vanlig rovfiskadferd: Breiflabben har en form for fiskestang på ryggen som den lokker til seg andre fisk med. Når de er innenfor spiserekke åpner breiflabben sitt svære gap, og suget fra dette får fisken til å gå rett i gapet.

Fiskestanga er rett og slett den fremste finnestrålen i ryggfinna som har en hudflik på tuppen som veiver i vannet som en mark på en krok.

Breiflabben tar heller ikke bare fisk, den har blitt funnet med dykkender og oter i magen. Småglupsk, med andre ord.

Les mer:

Havforskningsinstituttet!