Se fiskene bli fanget i undervannssentrifugen

Fisker som snurrer rundt og rundt i en boblende havstrøm – marinbiologene vi har snakket med har aldri hørt om fenomenet.

Published

I samarbeid med NRK

 

– Jøss! er den umiddelbare reaksjonen til Geir Johnsen når han ser videoen.

Geir Johnsen, professor i marinbiologi ved NTNU.
 (Foto: NTNU AUR-LAB)
Geir Johnsen, professor i marinbiologi ved NTNU. (Foto: NTNU AUR-LAB)

Han er professor i marinbiologi ved NTNU og en aktiv dykker.

– Jeg har dykket mye i tropiske strøk, men dette har jeg aldri sett før, så det må være rimelig spesielt.

Kaldt og varmt vann møtes

Denne virvlende havstrømmen oppstår i havet utenfor øya Roca Partida på vestkysten av Mexico når årstidene skifter.

Den kalde Californiastrømmen møter den varme Ekvatorialstrømmen, og når de kolliderer, lager de denne boblesentrifugen.

– Disse fiskene opplever det samme som du gjør hvis du blir fanget av en virvelvind, sier Helge Balk, førsteamanuensis ved Fysisk insitutt ved Universitetet i Oslo, til NRK.

– Kreftene i virvelstrømmen er sterkere enn kraften de har til å svømme.

Som virvelen i badekarsluket

– Når to vannstrømmer med ulik hastighet møtes, vil den raskeste virke på den som går saktere.

– Se for deg to personer som går arm i arm. Hvis den ene går fortere enn den andre, vil de begynne å gå i ring, sier Balk.

Men hvor kommer luftboblene fra?

– Når vi trekker ut proppen av badekaret dannes det ofte en virvel. Denne likner på en skypumpe, den er hul og den trekker ofte med seg luft ned i vannet.

Virvelen går i samme retning som jorda roterer.

– Når store vannmasser strømmer nedover langs California, har vi land og grunne områder på venstre side. Den ujevne bunnen vil skape opp og ned-strømmer og bremse vannet her og der. Dette kan skape liknende virvler som i badekaret.

Helge Balk, førsteamanuensis i fysikk ved Universitetet i Oslo.
 (Foto: UiO)
Helge Balk, førsteamanuensis i fysikk ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Dårlige svømmere

– Stakkars, er fiskeforskerens første reaksjon på videoen.

Men Even Moland ved Havforskningsinstituttet konstaterer at de to fiskene kommer seg ut av virvelen til slutt.

– Disse fiskene er ikke akkurat designa for veldig grasiøs og hurtig svømming.

Disse kulefiskene har korte finner, og ifølge Moland er det ikke overraskende at de blir ofre for et slikt fenomen.

Geir Johnsen ved NTNU sier denne videoen er et godt eksempel på hvordan både levende organismer og søppel kan bli transportert over store avstander i havet.