Javisst kan det være vakkert i verdens kalde hjørner, som her ved Jökulsárlón på Island. Men betaler vi en pris for å ha bosatt oss i et slikt klima? (Foto: Dennis van de Water / Shutterstock / NTB scanpix)
Javisst kan det være vakkert i verdens kalde hjørner, som her ved Jökulsárlón på Island. Men betaler vi en pris for å ha bosatt oss i et slikt klima? (Foto: Dennis van de Water / Shutterstock / NTB scanpix)

Gener for kulde og kreft?

Nordmenn og andre skandinaviske folk ligger høyt på statistikkene over en del typer kreft. Det gjør også folkeslag fra andre kalde strøk. Er det en sammenheng?

Published

Det tror Konstantinos Voskarides fra Universitetet på Kypros.

Det er godt kjent at risikoen for å få kreft ikke er likt fordelt her i verden, skriver han i Molecular Biology and Evolution.

Og når vi sammenligner land, kommer ikke Norge alltid så heldig ut. Nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder tarmkreft, ifølge Kreftregisteret.

Vi får også brystkreft og lungekreft oftere enn mennesker fra mange andre land, melder de.  

En fersk undersøkelse publisert i Cancer Epidemiology viser derimot at innvandrere i Norge ikke har like stor risiko for tarmkreft og brystkreft som etnisk norske.

Hvorfor er det slik?

Her er det garantert flere faktorer som spiller inn. Trolig har miljø og livsstil mye å si. Men genene kan også være viktige. Og nå mener altså Voskarides at vi gjøre lurt i å se nøyere på en spesiell kategori med gener – nemlig de som har å gjøre med tilpasninger til et liv i kulda.

Klima og kreft

Voskarides har brukt informasjon fra GLOBOCAN-prosjektet, som kartlegger forekomsten av kreft i hele verden. Han har også brukt data over gener fra ulike folkeslag, blant annet Inuitter og fjellfolk fra Andesfjellene og Tibet. Samt værdata, så klart.

Nå konkluderer han med at det er klare sammenhenger mellom klima og kreft: Folk som lever på kalde steder har større risiko for en rekke kreftformer.

Gendataene peker også i retning av en mulig forklaring, mener forskeren:

Det kan se ut som om gener som gir en bedre tilpasning til et liv i kulda dessverre også oftere disponerer for kreft. Folk som bodde på kalde steder overlevde bedre med disse genene, og dermed har de blitt vanligere i disse befolkningene, tror Voskarides.

Ulempene ved at genene også oftere gir kreft, kommer trolig såpass sent i livet at det ikke har hindret genene i å spre seg, mener forskeren.

Lavere risiko i Finland

Hvorvidt han har rett, får vel tida vise.

Det er imidlertid lite trolig at gener for kuldetilpasning er hele historien.

Vi i Norge har for eksempel i dag mye høyere risiko for tarmkreft enn finnene, som også har vinterkulde så det holder. Foreløpig aner ikke forskerne hvorfor det er så stor forskjell, men det er sannsynlig at ett eller annet i livsstilen spiller en rolle.

Likevel er det altså mulig at vi som kommer fra kulda fikk utdelt litt dårligere kreftkort enn gjennomsnittet på kloden.

Referanse:

Konstantinos Voskarides, Combination of 247 genome-wide association studies reveals high cancer risk as a result of evolutionary adaptation, Molecular Biology and Evolution, desember 2017. Sammendrag.