Studenter har ulike tilnærminger til læring. (Foto: Ole Walter Jacobsen)
Doktorgrad
Anne Berit Swanberg har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Hun er i dag direktør ved senter for læring og IKT ved BI.
Førsteopponent er professor Steven J. Armstrong ved Hull University Business School I Storbritannia. Andreopponent er førsteamanuensis Åge Diseth ved Universitetet i Bergen. Professor Astrid Richardsen ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen.
Førsteamanuensis Øyvind Lund Martinsen ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder.
Det finnes flere ulike måter å lære på – dette betegnes som læringsstil.
Noen studenter velger ”skippertaksmetoden”, og pugger og sprengleser for å huske mest mulig på eksamensdagen.
Andre er indre motivert, og er opptatt av å trenge til bunns i faget, og forstå sammenhengene.
En tredje gruppe er strategiske i sin læringstilnærming, og organiserer studiene effektivt for å oppnå best mulig karakterer.
Vår tenke- og lærestil, vår personlighet og våre evner har vist seg å påvirke våre prestasjoner. Disse individuelle forskjellene har tidligere vært studert i ulike organisatoriske situasjoner som for eksempel problemløsning, beslutninger, kreativitet, gruppeprosesser og læring.
Forsker Anne Berit Swanberg har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI blant annet vært opptatt av å få svar på om vårt valg av læringsstil påvirker karakteren, og hvilken læringsstil som gir de beste karakterene i en gruppesammenheng.
Læringsstil spiller en rolle
Swanberg har gjennomført en undersøkelse blant 687 studenter ved BI for å se hvordan studentenes personlighet og læringsstil påvirket kurskarakteren.
Personlighet og læringsstil er beslektede emner, og tidligere studier har konkludert med at læringsstilen er en del av personligheten vår. Swanberg finner at personligheten din påvirker karakteren din, men det gjør også læringsstilen din.
– Studentens tilnærming til å lære forklarte en signifikant del av karakteren, fremholder Swanberg.
– Nærmere analyser viser at sammenhengen mellom personlighet og karakterer også påvirkes av læringsstilen.
1000 studenter
Anne Berit Swanberg. (Foto: Audun Farbrot)
Swanberg gjennomførte også et bredt anlagt eksperiment blant mer enn 1000 studenter ved BI for å finne ut hvilken læringsstil som gir de beste karakterene i en gruppesammenheng.
Eksperimentet bestod i å løse en oppgave innenfor organisasjonspsykologi med 50 minutter til rådighet.
Studentene ble delt i to hovedgrupper, den ene gruppen skulle arbeide individuelt mens den andre gruppen ble tilfeldig delt inn i grupper på fem studenter.
Før eksperimentet ble studentene bedt om å fylle ut skjema for å kartlegge læringsstilen sin. Etter at eksperimentet var gjennomført, måtte studentene fylle ut en kartleggingstest av gruppeklima og ta en kunnskapstest.
Tre typer læring
Annonse
Swanberg tok utgangspunkt i et utbredt måleinstrument som ser på tre hovedtilnærminger til læring:
Overflatetilnærming: Studenten pugger for å huske til eksamen
Strategisk tilnærming: Studenten motiveres av gode karakterer og er effektiv i læringsløpet.
Dybdetilnærming: Studenten er indre motivert og søker etter mening med fagstoffet.
Læringsstilen kan variere fra fag til fag, og avhenger av hvor motivert vi er for å lære. Swanberg hadde forventet at studentene som jobbet i gruppe, skulle gjøre det best på kunnskapstesten.
Det slo ikke til. Studentene som løste oppgaven på egen hånd, oppnådde i gjennomsnitt best resultat på kunnskapstesten.
– Det skyldes trolig at oppgaven som ble gitt, egnet seg like bra for selvstudium som et gruppearbeid, mener Swanberg.
Læringsstil i grupper
Godt gruppemiljø kan gi bedre resultater. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Eksperimentet viser at forskjellene i læringsstil påvirket karakterene til de som jobbet i grupper mer enn for de som jobbet alene.
– Høy dybdetilnærming og høy strategisk tilnærming til å lære var en særlig god kombinasjon for gruppestudentenes læringsutbytte, sier Swanberg.
Det er ikke bare læringsstilen som påvirker karakteren, men også studentens opplevelse av klimaet i gruppen som løste oppgaven sammen.
Gruppeklima ble vurdert i forhold til opplevelse av trygghet, opplevelse av støtte til ideer, gruppens oppgaveorientering og gruppens målorientering.
– Undersøkelsen viser at dersom studenten følte at gruppemiljøet var trygt, styrket det hennes eller hans mulighet til en høyere score på kunnskapstesten, avslutter Swanberg.
