Færre enn fire av ti styrer i norske stiftelser oppgir at de engasjerer seg i hvordan pengene i stiftelsen forvaltes, viser ny studie. (Illustrasjonsfoto: Vitchanan Photography / Shutterstock / NTB scanpix)
Norske stiftelser er redde for tap, setter pengene i banken
Stiftelser er mer opptatt av redusere risikoen for tap enn å sikre en best mulig avkastning på pengene de passer på. Det kan bety færre kroner å dele ut til gode formål.
Norske stiftelser forvalter en pengebinge som til sammen rommer mer enn 160 milliarder klingende kroner.
Jo mer disse pengene yngler gjennom bankinnskudd, obligasjoner, aksjefond eller investeringer i enkeltaksjer, jo mer kan stiftelsene dele ut til gode formål.
Norske stiftelser deler årlig ut mer enn fire milliarder kroner. Dette beløpet kunne ha vært høyere.
Det mener professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen og vitenskapelig assistent Knut M. Næss ved Handelshøyskolen BI.
Banken regnes som den sikreste løsningen
Norske stiftelser er gjennom stiftelsesloven pålagt å forvalte kapitalen på en forsvarlig måte der de tar hensyn til både risiko og mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende avkastning for å ivareta stiftelsens formål.
Mange stiftelser setter i dag pengene inn i banken. Det regnes som den sikreste løsningen, men gir samtidig den dårligste avkastningen. Ved å investere noe av pengene i aksjefond kunne stiftelsene økt den forventede avkastningen og dermed delt ut mer til gode formål.
Færre enn fire av ti styrer i norske stiftelser oppgir at de engasjerer seg i hvordan pengene i stiftelsen forvaltes. Bare 25 prosent av stiftelsesstyrene har kontakt med ekstern kapitalforvalter.
Lav risiko, lav avkastning
BI-forskerne har undersøkt hvorfor stiftelser velger den forvaltningsløsningen de gjør.
Forskerne har kartlagt hvordan egenkapitalen er forvaltet i fem tilfeldig valgte stiftelser med mellom fem og syv millioner kroner i forvaltningskapital.
De intervjuet styremedlemmene for å få svar på hvordan de valgte å forvalte midlene, i hvilken grad de var fornøyd med forvaltningen og hvilke planer de hadde for fremtidig forvaltning.
Kapitalforvaltning kan deles inn i fire hovedkategorier; bankinnskudd, obligasjoner, fond eller enkeltaksjer. Bank og obligasjoner har vært ansett som den sikreste plasseringen, men også den løsningen med minst avkastning.
Fondsforvaltning er en annen løsning for kapitalforvaltning. Avkastning og risiko forbundet med fondsforvaltningen varierer stort. Fond med stor risiko, kan også gi stor avkastning, mens fond med liten risiko, kan gi lavere avkastning over tid.
Fire måter å investere på
Stiftelsene kan velge mellom fire ulike måter å investere pengene på.
- Bankinnskudd: Det regnes som trygt å sette penger i banken. Men, med lave renter gir det liten avkastning.
- Obligasjoner: Når du kjøper en obligasjon låner du ut penger til et selskap (kredittobligasjon) eller til en stat (statsobligasjon). Statsobligasjoner regnes som trygt, men gir også lav avkastning.
- Enkeltaksjer: Kjøp av enkeltaksjer kan gi stor avkastning, men gir også økt risiko.
- Aksjefond: Du kjøper deg inn i et aksjefond, som investerer penger i flere aksjeselskaper for å fordele risiko. Ulike fond har ulik risikoprofil. Fond med stor risiko, kan gi stor avkastning, men også økt risiko for verditap. Du kan også investere i fond som tar mindre risiko i aksjemarkedet.
Forsvarlig å sette pengene i banken?
Styrene i stiftelsene kan velge å forvalte egenkapitalen på ulike måter ulik ikke forventet avkastning.
Er det egentlig forsvarlig forvaltning å sette pengene i banken om du kunne fått større forventet avkastning ved å investere i fond? spør forskerne.
Studien viser at de undersøkte stiftelsene har plassert ansvaret for forvaltningen på ulike roller i stiftelsen. I noen stiftelser har styrelederen ansvaret, mens andre har valgt å gi ansvaret til forretningsfører og/eller økonomiansvarlig.
Risiko for tap veier tyngst
Mesteparten av kapitalen i de undersøkte stiftelsene er plassert som innskudd i banken. Stiftelsen begrunner valget med at de ønsker å redusere risiko.
Selv om avkastningen er lav, sier tre av de fem undersøkte stiftelsene seg likevel såre fornøyd med sin innsats. To av stiftelsene vil revurdere sin kapitalforvaltning på grunn av lave renter.
Mens flere stiftelser er blitt kritisert for å utøve for uforsvarlig aktiv, altså at de har tatt for store sjanser med pengene, er det så langt ingen stiftelser som er blitt kritisert for uforsvarlig passiv forvaltning, som bankinnskudd – verken av Stiftelsestilsynet eller media.
Da er det ikke så rart at stiftelser der styret ikke har kompetanse innen forvaltning, velger en løsning med minst risiko, altså bankinnskudd.
– Et sentralt funn er altså at risiko for tap synes å tillegges større vekt enn risiko som følge av lav avkastning, sier Caroline Dale Ditlev-Simonsen.
Ingen blir personlig berørt av lav avkastning
Negative konsekvenser, som tap eller lav avkastning, veier tyngre enn utsiktene til høyere avkastning. Styremedlemmene blir heller ikke personlig berørt av lav avkastning.
I forslaget til ny stiftelseslov stilles det krav om at stiftelser må utarbeide en forvaltningsplan og vurdere denne på årlig basis.
– Det er ikke lenger nok at styret i stiftelsen er godt kjent med formålet i stiftelsen. Styret må også ha forvaltningskompetanse – eller kompetanse til å velge rett kapitalforvalter, fremholder Ditlev-Simonsen.
Referanse:
Ditlev-Simonsen, C. og Næss, K.M.: Kapitalforvaltning i stiftelser – styrets oppfatninger av forsvarlig forvaltning. Magma nr. 6/2018.
