Flere stemmer i rike kommuner

Jo rikere kommunen er, jo flere er det som benytter stemmeretten sin i kommunevalg. Valgdeltakelsen i de rikeste kraftkommunene er seks prosentpoeng høyere enn hva den ville vært uten vannkraftinntektene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det store vannkraftverket Sira-Kvina sørger for penger i Sirdals kommunekasse. Ifølge den nye studien, er det i kommuner som Sirdal at flest stemmer ved kommunevalg. (Foto: Terje Gustavsen / Aftenposten)

Mulighetene til å bruke vannkraftpenger til kommunale oppgaver, gir seg utslag i økt deltakelse i kommunevalget.

Det har postdoktor Jørgen Juel Andersen og førsteamanuensis Jon H. Fiva ved Handelshøyskolen BI, sammen med Gisle James Natvik i Norges Bank, funnet ut.

De har gjennomført en studie av hvordan en sterk kommuneøkonomi påvirker lokalpolitikk og velgeratferd.

Forskerne har tatt for seg lokalvalget i 2007, og har sammenlignet kommuner som er blitt rike på grunn av eiendomsskatt fra vannkraftverk med lignende kommuner uten slike inntekter.

Med kraftpenger lokkes en av seks hjemmesittere til valgurnene, med utgangspunkt i at valgdeltakelsen uten kraftpengene hadde vært mellom 60 og 70 prosent.

Gir rom for pengebruk

– Vår hypotese var at det spiller større rolle hvem som vinner valget i kommuner med større økonomisk handlingsfrihet, sier forskerne.

Ikke overraskende tyder studien på at kraftkommunene bruker mer penger på alle kommunale oppgaver.

Forskertrioen finner også et klart mønster for at de rike kommunene relativt sett prioriterer ned kjerneoppgaver som skole og eldreomsorg til fordel for mindre sentrale kommuneoppgaver som kultur, miljø, planlegging, kommunale veier og industristøtte.

Flere strømmer til urnene

Førsteamanuensis Jon H. Fiva ved Handelshøyskolen BI. (Foto: Audun Farbrot)

Forskerne finner at valgdeltakelsen i de rikeste kraftkommunene er omkring seks prosentpoeng høyere enn hva den ville ha vært uten disse ekstra inntektene.

Effekten av kraftinntekter er også synlig i de mindre rike kraftkommunene.

I de rike kraftkommune bruker velgerne også i større grad muligheten til å gi personstemmer enn i sammenlignbare kommuner. Det ser altså ut til at større økonomisk handlingsfrihet også påvirker velgeratferden utover den enkle beslutningen om å stemme eller ikke.

Resultatene fra studien kan ikke tilskrives at kraftkommunene er små kommuner med en spesiell type innbyggere, kommenterer forskerne. De har i sin analyse kontrollert for befolkningsstørrelse og et rikt sett av karakteristika ved innbyggerne.

Lav lokalvalgdeltakelse

Valgdeltakelsen ved de lokale kommune- og fylkestingsvalgene er betydelig lavere enn ved stortingsvalgene.

Ved de tre siste kommunestyrevalgene har valgdeltagelsen på landsbasis vært stabil rundt 60 prosent. Langt flere av oss har stemt ved stortingsvalg. Valgdeltakelsen de tre siste stortingsvalgene har vært omkring 15 prosentpoeng høyere enn ved kommunestyrevalgene.

Dette kan skyldes at velgerne oppfatter det som at relativt lite står på spill ved lokalvalgene, tror forskerne.

I faglitteraturen blir lokalvalgene ofte beskrevet som ”annenrangs valg” altså som mindre viktige enn nasjonalvalg. Et uttrykk for dette er at gjennomsnittlig valgdeltagelse ved kommunevalg historisk ligger betydelig lavere enn ved stortingsvalg.

 

 

Ikke samme effekt i fylkestingsvalg

Andersen, Fiva og Natvik har også sammenlignet valgdeltakelse ved kommunevalg og fylkesvalg i de aktuelle kraftkommunene.

Den økte valgdeltakelsen i kommunevalgene avspeiler seg ikke i økt deltakelse i fylkestingsvalgene.

Tvert imot er forskjellen i valgdeltakelse mellom kommunestyre- og fylkestingsvalg særlig stor for kraftkommunene.

 

 

 

Referanse:

Andersen, Jørgen Juel, Jon H. Fiva og Gisle James Natvik (2011): Voting when the Stakes are High. Working paper.

Powered by Labrador CMS