Slik lykkes du med endringsledelse

- Mange norske organisasjoner har så mange gravlagte endringsprosjekter at de nærmest utgjør kirkegårder, hevder BI-forskere. For å lykkes, kreves mer fokus på å sette endringen ut i livet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Endringsledelse i praksis: Vår globale verden endrer seg raskt og færre og færre virksomheter har stabile rammebetingelser. De fleste organisasjoner må endre seg for i det hele tatt å overleve. For alle disse virksomhetene utgjør endringsledelse en avgjørende kompetanse.

Dessverre mislykkes endringsforsøkene alt for ofte.

- Endringsprosjekter fører ofte ikke frem eller de gir et annet resultat en det som var meningen. Det finnes langt flere eksempler på mislykkede endringsprosjekter enn på suksessrike forbilder, hevder BI-professorene Bjørn W. Hennestad og Øivind Revang.

Hennestad og Revang har i samarbeid med Fred H. Strønen ved Høgskolen i Oslo utgitt boken “Endringsledelse og ledelsesendring (Universitetsforlaget, 2006).

Hva er endringsledelse?

Endringsledelse handler om en antagelse og tro på at det går an å lede endringer. Det dreier seg om hvordan du kan virkeliggjøre ideer og planer for en ny organisasjonsvirkelighet.

Det brukes mye tid og energi på planlegge endringsprosjekter. Det tegnes nye organisasjonskart, ting skrus sammen på nytt. Og så skal alt settes ut i livet på en gitt dato.

Det hele støttes opp av kick-off-samlinger, seminarer og pamfletter som forkynner nye lederprinsipper, filosofier og organisasjonsverdier som så skal iverksettes.

Fra planlegging til realisering

- Det går sjelden som forutsatt. Organisasjonsendringer implementeres ikke på en gitt dato. Det er da arbeidet med å få til endringen begynner på alvor, hevder Hennestad og Revang.

- Folk vil nemlig ikke helt uten videre begynne å tenke og handle annerledes.

Forfatterne legger hovedvekten på endringsledelse som implementering, dvs. realisering av ideer, i stedet for å fokusere på planleggingen.

- Skal et endringsprosjekt gi resultater, er “underveishåndteringen” kritisk, hevder Hennestad og Revang.

Lederutfordringen

Det er ikke tilstrekkelig med endringsledelse for å lykkes med endringsprosjekter.

- En av de viktigste årsakene til at endringsprosjekter ofte ikke fører frem, er faktisk at de ikke ledes. Det kreves også en ledelsesendring, hevder Hennestad og Revang.

- Lederen skal skape en ny organisasjonsvirkelighet med utgangspunkt i det bestående samspillet mellom mennesker. Lederen må vise vei og skape oppslutning.

Ifølge BI-forskerne er det fortsatt mange som undervurderer hvor vanskelig det er å bryte ut av gamle etablerte mønstre. Organisasjoner er selvforsterkende systemer som holder seg selv fast på en etablert kurs.

"Bjørn W. Hennestad."

- For å bryte ut av det gamle, må man oppleve en avgjørende grunn. Det kan enten være en krise eller også en visjon som virker så løfterik at dagens situasjon framstår som utilfredsstillende.

Åtte råd for vellykket endring

Boken ” Endringsledelse og ledelsesendring” presenter praktiske råd for å lykkes med endringsprosjekter, illustrert med eksempler fra norske virksomheter.

Her er åtte praktiske råd hentet fra boken:

  • Endring forutsetter erkjennelse av endringsbehov. Enten en krise eller en løfterik visjon.

  • Endringsledelse krever ledelsesendring. Behovet for lederskap er ofte sterkt forsømt.

  • Endring forutsetter bevissthet om retning og kommunikasjon av retning.

  • Det må skapes oppslutning om ønsket retning.

  • Endringsprosesser må skapes og ledes.

  • Endringsledelse er en personlig oppgave og utfordring for lederen.

  • Strukturer og systemer i organisasjonen utgjør mektige krefter. Men de er skapt og opprettholdt av mennesker, og kan forandres av mennesker.

  • Kunnskap og innsikt vil være til god hjelp. Til syvende og sist kreves det artistiske ferdigheter (artistry) for å få grep om og påvirke den sosiale (organisatoriske) situasjonen.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på boken “Endringsledelse og ledelsesendring”, Universitetsforlaget 2006. Boken er skrevet av professor Bjørn W. Hennstad ved Handelshøyskolen BI og professor Øivind Revang ved Handelshøyskolen BI i samarbeid med førsteamanuensis Fred H. Strønen ved Høgskolen i Oslo.

Powered by Labrador CMS