Gjennom de siste årene har det vært snakket varmt om at kunst- og kulturlivets kreativitet representerer en ressurs for næringslivet, både i lederutvikling og i utviklingen av nye produkter og tjenester.

Kultur og næring skulle gå hånd i hånd.

Denne tanken ser kun i begrenset grad ut til å deles med lederne i norske bedrifter. Det viser en ny, landsdekkende undersøkelse som analysefirmaet Perduco kultur har gjort blant 2000 bedriftsledere i september 2009.

De intervjuede lederne er fordelt over hele Norge, med 100 intervjuer i hvert av fylkene.

Én av fire tror på kulturkraften

Professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI gjennomførte en tilsvarende undersøkelse med det samme utvalget for fire år siden, i 2005, slik at det er mulig å si noe om en eventuell utvikling over tid.

Resultatene er nedslående for de som har tro på at kulturlivets rolle kan komme til å bli en viktigere ressurs for næringslivet.

– Næringslivsledere har et relativt bevisstløst forhold til sitt engasjement i kulturlivet, hevder kulturprofessor Gran ved BI.

Hele sju av ti bedriftsledere svarer i 2009 at de ikke tror kulturlivets kreativitet kommer til å bli en viktig ressurs for bedriften i fremtiden, mens bare én av fire tror at kulturlivets kreativitet representerer en ressurs for bedriften.

Resultatet fra 2009 er nesten identisk med Grans undersøkelse i 2005 når vi ser det som et gjennomsnitt blant alle som er intervjuet.

Størst tilbakefall hos de store

Gran har også brutt ned resultatene på bedriftsstørrelse, og finner at det for de største bedriftene, de som har mer enn 100 ansatte, har skjedd en markant endring i løpet av de fire siste årene.

For fire år siden trodde mer enn fire av ti ledere i store bedrifter (45 prosent) på at kulturlivets kreativitet kunne bli en viktig ressurs for bedriften. Denne andelen har falt til 28 prosent, litt over én av fire, i 2009.

Og dette har skjedd hos de bedriftene som har størst erfaring fra både kultursponsing og andre former for samarbeid med kulturlivet, påpeker Gran.

Det er innen hotell- restaurant og reiseliv at vi finner flest som bekjenner seg til troen på kulturlivets kreativitet. Her ser to av tre ledere (66 prosent) på kulturlivets kreativitet som en ressurs for bedriften.

Det kan ha sammenheng meg en satsing i disse næringene på å utvikle opplevelsesbaserte produkter og tjenester for å bli mer attraktive i forhold til turister og besøkende.

Nordland på topp – Akershus på bunn

Bedriftsledere i våre tre nordligste fylker, Nordland, Troms og Finnmark, har størst tro på kulturlivets kreativitet som ressurs for bedriftenes utvikling.

Også det har nok sammenheng med bruken av kulturopplevelser for å tiltrekke seg tursiter og besøkende.

Helt på bunn i fylkesoversikten finner vi Akershus, der kun 14 prosent av bedriftslederne tror kulturlivets kreativitet kan bli en viktig ressurs for bedriftene.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på professor Anne-Britt Grans foredrag ”Kunstnerisk kreativitet i norske bedrifter”, på konferansen Kunst + Kapital 2009, arrangert 10. november 2009 av Handelshøyskolen BI, Kunsthøgskolen i Oslo og Forum for Kultur og Næringsliv.