Det er risikosport å starte opp nye virksomheter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox, redigert)
Mange nye virksomheter blir til gjennom et samarbeid mellom entreprenører og universitetsmiljøer.
Entreprenøren har ofte ikke tilstrekkelige menneskelige og finansielle ressurser til selv å sitte på all kunnskap og teknologi som er nødvendig for å starte opp ny virksomhet. Da gjelder det å få til et fruktbart samarbeid med miljøer som sitter på rettighetene til ny teknologisk innsikt.
Universitetene er på sin side pålagt å bidra til innovasjon og verdiskaping basert på sin forskning.
Mange forsøk på å få til samarbeid mellom entreprenører og universiteter som eier rettigheter til nye teknologiske løsninger, mislykkes. Typisk vil bare én av tre oppstartvirksomheter overleve de første fire leveårene.
Studie av samarbeid
Førsteamanuensis Kim van Oorschot ved Handelshøyskolen BI har sammen med Elco van Burg ved VU University i Nederland gjennomført en studie av 17 oppstartsselskaper sprunget ut av Eindhoven University of Technology i Nederland.
Forskerne har undersøkt hvordan samarbeidet mellom entreprenører og teknologimiljøet ved universitetet utviklet seg over tid. De har særlig sett på hvordan opplevelsen av rettferdighet og urettferdighet påvirker samarbeidet i oppstartvirksomheten.
Resultatene av studien presenteres i tidsskriftet Production and Operations Management.
Tidligere forskning viser at følelsen av rettferdig mellom partene virker positivt inn på samarbeidet. Nye erfaringer underveis resulterer i ny atferd og justerte oppfatninger.
Hvis slik læring underveis hindres, vil relasjonen kunne oppleves som urettferdig. Samarbeidet forverres gradvis og fremdriften forsinkes.
Fire samarbeidsmønstre
Forskerne avdekker fire ulike samarbeidsmønstre i de 17 oppstartvirksomhetene. Mønstrene avhenger av hvor mye erfaring entreprenørene har fra før og hvor komplekst marked de skal operere i.
Mønster 1: Stødig utvikling. Entreprenøren har relativt mye erfaring fra før. Oppstartsselskapet skal inn i et lite komplekst marked. Samarbeidsprosessen oppleves som rettferdig fra starten av, og endrer seg ikke over tid. Satsingen går som planlagt, og blir en suksess.
Mønster 2: Gradvis økende samarbeid. Her er det en relativt uerfaren entreprenør som skal kommersialisere teknologi eid av universitetet i et marked preget av lav grad av kompleksitet. Entreprenørens manglende erfaring i møtet med det store universitetet gir en skjev maktbalanse. Det føles ikke spesielt rettferdig. Det gjør kommunikasjon og samarbeid vanskelig og det tar lang tid for partene å bli enige om noe som helst. Fordi markedet ikke er altfor vanskelig å forstå, lærer entreprenøren etter hvert hvordan ting fungerer og justerer sine forventninger. Samarbeidet oppleves gradvis mer rettferdig, og utvikler seg raskere og bedre. Satsingen ender til slutt bra.
Mønster 3: Gradvis dårligere samarbeid. Her finner vi den relativt erfarne entreprenøren som går inn i et komplekst marked med ny teknologi. Entreprenøren er svært optimistisk i oppstarten, med bakgrunn i sin tidligere erfaring. Han tror han kjenner markedet og hva som skal til for å lykkes. Derfor går samarbeidet bra i starten. Etter hvert som entreprenøren skjønner hvor vanskelig markedet er, stagnerer samarbeidet. Det tar tid å knekke markedskoden. Kommunikasjon med universitetet blir dårligere. Opplevelsen av rettferdighet endres, og prosessen går enda tregere.
Mønster 4: Ustabilt samarbeid. En uerfaren entreprenør som skal starte opp noe nytt i et komplekst marked, har ikke akkurat det beste utgangspunktet for å lykkes. Her er utsiktene til fremdrift og godt samarbeid mildt sagt håpløse. Fordi markedet er krevende er det også dårlige odds for at den uerfarne entreprenøren lærer raskt nok underveis. Her vil følelsen av urettferdighet i relasjonen trolig vedvare til det hele strander.
Råd til nysatsinger
Annonse
Kim E. van Oorschot. (Foto: BI)
– Følelsen av rettferdighet i forholdet mellom entreprenøren og universitetet påvirker graden av samarbeid og fremdrift. Det vil kunne avgjøre muligheten for kommersiell suksess, konkluderer van Oorschot.
BI-forskeren mener universitetene må være opptatt av å legge til rette for læring i samarbeidet med entreprenøren, styre forventninger i relasjonen, bidra til å skape god kommunikasjon og sørge for konsistente prosedyrer.
- Entreprenører må sørge for å knytte til seg riktig erfaring om hun skal inn i komplekse markeder. Entreprenøren må også være innstilt på å lære underveis og tilpasse seg endringer, sier van Oorschot.
