Det er fuktig i gresset, og sneglene er på farten igjen. 

Hvorfor er sneglene spesielt aktive når det har regnet? Og hvor er sneglene når de ikke er fremme i lyset? 

Bjørn Arild Hatteland er forsker på Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Noe av det han har jobbet med, er snegler. 

Han gir oss svaret på hvorfor de trives i fuktige omgivelser. Årsaken er kanskje ikke veldig overraskende, sneglenes slimete egenskaper tatt i betraktning. 

Hus som beskyttelse

– Det er rett og slett fordi de har problemet at de kan tørke ut, spesielt de som ikke har hus på ryggen, sier Hatteland til forskning.no.

Spesielt er de avhengige av å finne et skjulested når det blir tørt ute. 

Sneglene med hus, derimot, bærer på sitt eget skjulested. Du kan noen ganger se at de henger på en vegg i sola midt på dagen. 

– De er typisk mindre og ikke så lette å legge merke til, sier Hatteland. 

Likevel er det hussneglene som lever i tøffeste omgivelsene. 

I en vitenskapelig artikkel fra 1971 skriver forskerne at enkelte ørkensnegler først dør når den blir utsatt for 50-55 varmegrader over en stund. 

I varmen er de i dvale, mens de gjennom den mer fuktige vinteren spiser og parer seg.

Andre snegler med hus takler kulda godt. 

Finnes over tregrensa

Hvis du ikke tenkte på snegler som særlig fjellvante, kan Hatteland fortelle deg det motsatte: 

– Man kan påtreffe dem 12-1300 meter over havet. Noen av dem tåler veldig mye kulde. Vi snakker mange minus. 

Når temperaturen kryper under null går sneglene inn i en slags dvale, litt på samme vis som andre insekter og smådyr, forklarer forskeren.

– Noen bruker en slags frostvæske i kroppen slik at de ikke så lett skal få is i kroppen. Andre fryser seg ned og tåler godt å ha is mellom kroppens celler. 

De er altså inaktive når det blir for kaldt, men en mild vinterdag langs kysten kan du treffe på en aktiv snegle. De trenger ifølge Hatteland ikke mer enn noen plussgrader for å utnytte muligheten for å innta litt mat. 

Så finner de tilbake igjen til sine lune gjemmesteder når kulda vender tilbake. 

Hvor er sneglene når vi ikke ser dem? 

Men hvor gjør de av seg når vi ikke ser dem krype rundt etter regnvær og på kvelden?

– De er i hulrom i bakken, høyere vegetasjon og andre steder der fuktigheten holder seg, sier Hatteland. 

Små snegler kan for eksempel grave seg litt ned i mose eller i øverste jordlaget. Der holder de seg også om vinteren. 

Noen snegler har faste plasser, forteller Hatteland. 

– Mange av sneglene uten hus har de samme gjemmeplassene som de vender tilbake til når dagen gryr og det begynner å tørke ut. 

Lukter seg frem til mat

Sneglene med fast plass har en såkalt «homerange» – et område som de holder seg innenfor når de beveger seg rundt for å finne mat. 

Det kan du se selv i din egen hage. Vedstabler, plater eller en haug med planterester er ofte yndede steder for sneglene å søke ly. 

– Da kan du følge med på dem, eventuelt bekjempe dem, sier Hatteland. 

– De har ikke så godt syn, men er i stand til å registrere lys, om det er mer overskya eller sol. De gir beskjed om hvor de er og bruker i stor grad lukt. De er også i stand til å lukte seg frem til blomster og planter som de vil spise. 

Ved hjelp av slimspor kan de finne veien til artsfrender. Det skjer i disse dager når skogsneglene som brunsneglene har paringstid. 

Oftest plante- og soppetere

Om sneglenes sosiale liv vet vi ellers ikke så mye, sier Hatteland. 

De kan samle seg i stort antall på samme sted, men trolig er det ikke fordi de søker hverandres selskap. 

– De er ikke sosiale på samme måten som visse insekter er. De søker mer mot det samme, som mat eller gjemmested. 

Bortsett fra de aggressive, da, som boasneglen. Den går bevisst etter andre snegler for å jage dem bort. Andre er utelukkende rovsnegler på andre snegler.

Ellers er sneglene i stor grad planteetere, forteller Hatteland. 

– Mange snegler foretrekker litt svekkede eller visne og døende planter. De fungerer som nedbrytere. 

Andre arter har andre matvalg. Det gjelder både de med og uten hus. De tar gjerne sopp, lav og mose. 

Vanskelig å spå brunsnegleforekomsten neste år

Den startet tørt og avsluttet usedvanlig vått: Årets sommer i Sør-Norge har vært litt enten-eller. 

Sneglene liker fukt, men … 

– I juli 2023 kan det ha blitt for mye av det gode. Flom er heller ikke bra for en snegle som puster luft. Den skal ikke være nede og dykke i vann. 

Alt i alt tror han ikke året utmerker seg spesielt hverken i den ene eller andre retningen for sneglenes del. Neste generasjon brunsnegler kommer til i disse dager, og høsten og vinteren kan påvirke hvor mange som overlever.

Les også:

Brunsneglene er på retur

Også du kan påvirke bestanden ved å gjøre hagen mindre brunsnegle-vennlig.

Hauger med gress eller planterester i hagen din er nemlig fine steder å legge eggene for brunsneglene. 

Egg-klasene kan det hende du finner om du rydder i hagen. Eggene er hvite og omtrent en halv centimeter brede. Hver klase kan bestå av om lag 20 til 60 egg.

Etter sensommerens egglegging dør de fleste voksne sneglene.

Sprer seg fortsatt

På sikt ligger de riktignok an til å spre seg enda mer, og brunsneglene finnes nå helt opp til Troms fylke, forteller Hatteland.

Brunsneglene kan være hos deg selv om du ikke ser dem: i tørre perioder kan se ut som de er mer eller mindre vekk. Så blir det fuktig, og det kan se ut som en invasjon. 

Det er riktignok variasjoner fra sesong til sesong. Likevel forventer ikke Hatteland at steder som allerede har brunsnegler, vil oppleve dramatisk mye mer. 

– Man kan forvente at den får etablert seg i større grad i innlandet og lenger nord, sier Hatteland.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

Fremmede snegler sprer seg i Sverige. De vil sannsynligvis dukke opp i Norge også

Den våte sommeren er bra for brunsneglen