Hvordan ville det ha gått med Norge hvis det ikke var olje under Nordsjøen? Ville vi vært Nordens fattigste land? (Foto: NTB scanpix)
Hvordan ville det ha gått med Norge hvis det ikke var olje under Nordsjøen? Ville vi vært Nordens fattigste land? (Foto: NTB scanpix)

Hadde Norge greid seg uten oljepenger?

Vi har tjent masse penger på oljen vi pumper opp fra havbunnen under Nordsjøen. Hva hvis vi aldri hadde funnet den?

Published

Norge er i dag et av verdens rikeste land. Hvordan vi ble så rike kan du lese mer om i denne saken: Hvordan ble Norge et rikt land?

Kort oppsummert: Det er mye takket være olje og gass. Men sett at det ikke lå så mye som en desiliter med olje under Nordsjøen – eller at et annet land hadde gjort krav på områdene utenfor norskekysten, hadde Norge vært et lutfattig land?

Sammenligner vi med andre land, for eksempel Sverige eller Finland, har de en svært god levestandard, til tross for at de ikke har de samme oljeressursene vi har.

Kanskje hadde vi greid oss helt fint uten oljen?

Norge var ikke et fattig land

For de av oss som ikke ble født før langt etter at oljen ble funnet, virker det som om Norge var et land så underutviklet at vi kunne vært gjenstand for en TV-aksjon.

Det stemmer ikke helt, ifølge flere historikere. For selv om datidens levestandard ikke kan sammenlignes med den de fleste av oss nyter i dag, var Norge relativt sett et ganske rikt land.

– Vi har nå data for utviklingen i brutto nasjonalprodukt (BNP) som gjør det mulig å sammenligne land. Målt etter BNP pr. hode, lå Norge litt under det aritmetiske gjennomsnittet for de 16 rikeste OECD-landene i 1950, skrev Sverre Knutsen i en kommentar i Aftenposten. Knutsen er professor i økonomihistorie ved Handelshøyskolen BI.

Påstanden om at Norge i 1950 var blant Europas fattigste land, er rett og slett feilaktig, skriver han.

Et godt utgangspunkt

Norge var heller ikke et fattig land i tiden rett før vi fant olje.

– På slutten av 60-tallet hadde vi en BNP som ikke var så langt fra Hellas. Vi lå litt under gjennomsnittet, sier Helge Ryggvik til forskning.no. Ryggvik forsker på økonomihistore ved Universitetet i Oslo.

Han understreker at det selvsagt er umulig å vite hvordan det ville gått med Norge uten oljepengene, men tillater seg å spekulere litt.

– Politikere satset også på forskning og utvikling innen en del teknologier som de trodde skulle bli framtiden, som for eksempel telekommunikasjon. Det er absolutt mulig at vi hadde fått en norsk variant av Nokia, tror Ryggvik.

Han tror Norge, med en høyt utdannet befolkning, hadde et godt grunnlag for å utvikle seg i en slik retning.

Norge ville kommet godt ut

Ola Honningdal Grytten, professor i økonomihistorie ved Norges Handelshøyskole, mener Norge ville vært et rikt land selv om vi ikke fant olje.

– Bare ikke blant de superrike, slik vi er i dag, tilfører han.

Dersom vi ser på Norges fastlands-BNP, altså vår samlede verdiskapning uten oljeinntektene, kommer vi fremdeles godt ut, forklarer han. Vi lander omtrent på nivå med Sverige og Danmark.

– Det er jo ikke et fullgodt mål, siden oljenorge antakelig har ringvirkninger på fastlands-BNP, påpeker han.

Grytten tror Norge uten olje hadde satset mye mer på maritim industri, som for eksempel oppdrett.

Hvorfor er vi ikke rikere da?

Selv om Norge ligger i verdenstoppen både på BNP per hode og HDI, ligger ikke Finland og Sverige langt bak. Men vi har jo oljepengene de ikke har – så hvorfor er vi ikke enda rikere enn våre naboland? Har vi mislyktes helt?

Det samme spørsmålet stiller Thorvaldur Gylfason seg i en kronikk publisert på voxeu.org. Han er økonomiprofessor ved Islands Universitet.

Svaret er kontant nei, Norge har ikke mislykkes.

Han påpeker at forholdet mellom antall arbeidstimer og BNP per innbygger avslører store forskjeller mellom landene. Han skriver at vi i Norge jobber rundt 1400 timer i året, mens for eksempel svenskene jobber 1600 timer. Likevel har vi høyere BNP per innbygger.

Altså jobber vi mindre, men tjener mer per innbygger. Det viser hvor stor forskjell det egentlig er mellom landene, skriver Gylfason.

Den islandske professoren mener Norge hadde vokst seg like stor som sine nordiske nabomenn, mye på grunn av en arbeidsstyrke med et høyt utdanningsnivå. Hadde det ikke vært for oljen, hadde denne arbeidsstyrken blitt brukt på å utvikle andre typer industri.