Undersøkelsen viser at omtrent halvparten av oss føler ubehag av å tenke på hvor mye personopplysninger som finnes om dem på internett, men bare drøye 40 prosent tenker seg om før de velger innstillinger for bruken av informasjonskapsler.
De fleste er negative til at opplysninger om deres nettaktivitet brukes til å vise persontilpasset reklame.
Vi stiller oss skeptisk til cookies, men velger altså å ikke ta stilling til dem.
Det bekymrer forsker Vivi Ringnes Berrefjord. Hun forsker på demokratiers digitale overvåkning av egne borgere og leder cyberprogrammet ved institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.
Søylediagrammet fra personvernundersøkelsen til Datatilsynet viser at 43 prosent av de spurte tenker seg gjennom før de velger cookie-innstillinger.(Foto: Datatilsynet)
Hva er informasjonskapsler?
Ifølge Store Norske Leksikon er informasjonskapsler data som en nettleser mottar fra nettsider som brukeren besøker.
- Når du samtykker til cookies, gir du nettsiden retten til å samle informasjon om deg, sier Berrefjord.
Du legger altså igjen litt informasjon på alle nettsider og i alle apper hvor du samtykker til cookies.
Et ufarlig eksempel er nettsteder som husker hvilke varer du har lagt i handlekurven, og at de da får en ide om hva du er på utkikk etter.
Hun forklarer at informasjonen som hentes inn via cookies, kan deles i et økosystem hvor den kan selges til dem som er villige til å betale.
– I praksis mister du kontrollen over egen informasjon når du aksepterer cookies, forklarer Berrefjord og legger til:
– Det som havner på nettet, blir ikke borte.
Dette dukker opp på skjermen når du besøker Regjeringen.no.(Illustrasjon: Kristin Krog Mehammer)
Personopplysningsloven
I Norge blir personopplysningene våre beskyttet av personopplysningsloven. Den består av nasjonale regler og EUs personvernforordning.
Annonse
Loven gjelder virksomheter i Norge som foretar automatisk behandling av personopplysninger. For eksempel norske nettaviser, nettbutikker eller apper.
Blant annet står det i loven at personopplysninger kun skal innhentes ved samtykke og må behandles rettferdig.
Norske nettsider, samt nettsider fra land underlagt EUs personvernforordning, skal derfor følge lover som skal gjøre dem pålitelige. Berrefjord mener uansett at man skal være obs på at alle digitale handlinger legger igjen fotspor og informasjon som man aldri kan være helt sikker på hvor ender opp.
– Da legger jeg til grunn at seriøse aktører følger lovene og ikke misbruker personopplysninger, sier hun.
Informasjon på avveie
Undersøkelsen fra Datatilsynet viser at 74 prosent av deltakerne har latt være å laste ned en app som følge av usikkerhet rundt hvordan personopplysningene blir brukt.
– Har folk grunn til å være nølende?
– Det finnes mange eksempler på at informasjon lekkes til folk som vi ikke nødvendigvis ønsker skal ha informasjonen. For eksempel kan markedsførere skreddersy tekster etter dine interesser, slik at du klikker på det de vil du skal klikke på, sier Berrefjord.
Vivi Ringnes Berrefjord leder cyberprogrammet ved institutt for forsvarsstudier.(Foto: Forsvaret)
I de mer alvorlige tilfellene kan informasjonen misbrukes for å svindle folk eller begå datainnbrudd.
– Misbruk av informasjon kan gjøre det lettere for cyberkriminelle å lure folk. Desto mer informasjon de har om offeret, desto lettere er det å få den til å gjøre noe dumt, forklarer forskeren.
Sintef melder at risikoen for datainnbrudd har økt etter at Russland invaderte Ukraina i 2022.
Datainnbrudd innebærer at noen prøver å få tilgang til ikke-offentlig data som de vil manipulere, endre eller stjele. Motivet er ofte økonomisk vinning, spionasje eller sabotasje.
– Det finnes ulike alvorlighetsgrader innenfor datainnbrudd, forklarer Berrefjord og utdyper:
– Når noen bryter seg inn, får ikke skurken nødvendigvis tilgang på kronjuvelene med en gang. Litt det samme er det med datainnbrudd. Sikkerhet ligger ofte i flere lag.
Alvorlighetsgraden avhenger blant annet av hvem som utfører innbruddet, hvor langt de kommer seg inn, hvor lenge de er inne og hva de får med seg ut.
Datainnbrudd kan sammenlignes med et vanlig innbrudd. Alvorlighetsgraden varierer.(Foto: Shutterstock/NTB)
Ingenting å skjule
Berrefjord mener at cybersikkerhet ikke dreier seg om kampen mot informasjonskapsler, men mot hva de får lov til å gjøre.
– Man må klare å ha to tanker i hodet på en gang. Internett er fantastisk, og vi trenger ikke avskrive alle apper. Samtidig må vi være klar over at det som samles inn av data, ikke blir borte, mener Berrefjord.
Forskeren understreker at det ikke bare handler om eget personvern, men samfunnets.
– Tankegangen om at du ikke har noe å skjule, må legges på hyllen. Ting kan misbrukes, og ingen vet helt hva fremtiden bringer, sier Berrefjord.
– Kanskje du ikke har noe å skjule, men kanskje noen rundt deg har det? Kanskje vil livssituasjonen din endre seg? Man burde ha en sunn skepsis mot det folk vet om oss.
Å bytte passord er et av tiltakene som bidrar til økt sikkerhet på internett.(Foto: Cornelius Poppe/NTB)
Slik minsker du sannsynligheten for datainnbrudd
Annonse
For å sikre deg best mulig mot datainnbrudd og misbruk av personopplysninger på internett, kan du gjøre noen tiltak.
– Det er mange som har det samme passordet på alle kontoene sine. Det er ikke lurt, sier Berrefjord.
Hvis passordet blir lekket, vil det ta kort tid før hackeren beveger seg fra Instagram til for eksempel nettbanken.
Videre forklarer Berrefjord at man kan skru av sporingsfunksjoner og takke nei til ikke-nødvendige cookies.
- Også vil det være lurt å gjennomføre en «digital storvask» i ny og ne. Slette kontoer du ikke bruker, rydde i e-posten, bytte passord og så videre.
