I vestlige land blir vi stadig eldre når vi får barn. Dels fordi stadig flere velger å utsette å få det første barnet, men også fordi flere må få assistert befruktning for å bli gravide.

De siste fem årene har 71 barn i Norge blitt født av en mamma på over 50 år, ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister.

Denne utviklingen bekymrer mange medisinske spesialister og politikere, fordi mange studier har vist at eldre fødende har økt risiko for komplikasjoner.

Eldre foreldre har nemlig økt risiko for at barnet blir født for tidlig, har lav fødselsvekt, er dødfødt, eller har ulike fødselsdefekter.

• Les også: Dobling av kvinner over 45 som får barn

Har vært uklart hvor mye som skyldes alder

Barn av gamle foreldre har også økt forekomst av schizofreni, ADHD, autisme og selvmord.

Eldre mødre har også økt risiko for å måtte ta keisersnitt, ifølge tidligere studier.

Men mange av disse studiene kan ha svakheter på grunn av metoden forskerne har brukt, mener økonomiprofessor Hans Hvide ved Universitetet i Bergen.

– Når man sammenligner førstegangsfødende i ulike aldre, kan økt forekomst av misdannelser skyldes mye annet enn foreldrenes alder, påpeker Hans K. Hvide, økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen.

Sammenligner man barn av ulike foreldrepar, kan ulike utfall skyldes bakenforliggende årsaker, som gener eller ulik sosioøkonomisk bakgrunn.

Undersøkte 1,2 millioner fødsler

Derfor har Hvide brukt en annen metode for å forske på medfødte misdannelser og foreldrenes alder, sammen med to forskere ved Norges Handelshøyskole, NHH.

De har studert mulige forskjeller innad i samme søskenflokk.

– Vi har sammenlignet søsken som de samme foreldreparene har fått over tid, sier Hans K. Hvide til forskning.no.

Siden mor og far er de samme og bare alderen deres endrer seg, har forskerne unngått annen påvirkning av eventuelle familiære faktorer, som rusk i gener og uheldig miljøpåvirkning.

– Dette er det nye med vår studie. Vi har dermed på en bedre måte klart å isolere alder som en mulig forklaring på økt forekomst av misdannelser ved fødsler, sier Hvide.

Han brukte data fra mer enn 1,2 millioner fødsler fra det norske medisinske fødselsregisteret.

Studien utførte Hvide i samarbeid med Kjell G. Salvanes og Julian Vedeler Johnsen ved Norges handelshøyskole, NHH.

2 prosent av barna har misdannelser

Forskerne sammenlignet forekomsten av medfødte misdannelser som klumpfot, leppe/ganespalte og defekter ved ulike kroppsdeler, med foreldrenes alder.

Hjertefeil og kromosomfeil regnes også som medfødt misdannelse i Medisinsk fødselsregister.

– Vanligvis blir ett av 50 barn født med fødselsdefekt. Forekomsten av misdannelser ved fødselen er om lag 2,7 prosent, sier Hvide.

For å finne ut hvordan risikoen varierer med økende alder, tok de utgangspunkt i når det er vanligst å få barn.

De fleste som får barn i Norge nå for tiden, er i aldersgruppen mellom 30 og 34 år. Det gjaldt hele 38 prosent av fødslene i 2020, regnet ut fra mors alder.

Dette ble satt som nullpunkt.

45 år + har 70 prosent økt risiko

Hvor utbredt det er i andre aldersgrupper å få barn med misdannelser, ble så sammenlignet med denne aldersgruppen.

Risikoen for å få et barn med misdannelser, øker betydelig med foreldrenes økende alder, fant forskerne ut.

– Risikoen begynner å stige for foreldre som er i 40-årsalderen. Så stiger den bratt i gruppen 45 år og oppover, sier Hvide.

Foreldre som er 45-49 år, hadde 1,9 prosentpoeng høyere risiko for å få barn med medfødte misdannelser, sammenlignet med foreldre mellom 30 og 34 år.

– Dette er en stor effekt på omtrent 70 prosent, sammenlignet med den normale risikoen, sier Hvide.

Han sier forskerne ble overrasket over at de fikk så klare, sterke forskjeller.

Og de mener de nå kan slå fast at alder er en risikofaktor uavhengig av om foreldrene er rike eller ikke.

Har ikke skilt mellom mødres og fedres alder

De fant også ut at foreldre i høy alder har økt risiko for å få barn med lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel.

Forskerne vet ikke om det er mors alder som påvirker risikoen, fars alder eller begges.

– Vi har fulgt de samme foreldreparene og sammenlignet med de andre barna de fikk da de var yngre. Siden begge foreldrene blir eldre, kan vi ikke si om det er eggcellene, sædcellene eller andre medisinske faktorer som spiller inn, sier Hvide.

Ifølge Hvide kan eggene få redusert kvalitet med kvinners alder, men også eldre menn blir mer utsatt for mutasjoner i spermieproduksjonen.

Potensielt samfunnsproblem

Hvorfor forsker økonomer på temaet medfødte misdannelser?

– Det er fordi antallet barn født av eldre foreldre har økt de siste årene. Potensielt kan dette utgjøre et samfunnsproblem, i form av behandling og andre kostnader for samfunnet, sier Hvide.

Men for å kunne være forberedt på dette, er det viktig å vite hvor stor effekt foreldrenes alder utgjør, mener forskeren.

Konveks kurve

Kurven for risikoen for å få barn med misdannelser etter foreldrene alder, viser en slags krukkefasong.

Aller lavest risiko for å få barn med medfødte misdannelser, har de som blir foreldre når de er mellom 25 og 30 år, ifølge denne studien.

Risikoen er faktisk også litt høyere for medfødte misdannelser når foreldrene er yngre enn vanlig. Blant foreldre som er mellom 20 og 25 år, er risikoen ørlite grann forhøyet enn senere.

Kvinner over 40 år føder to tusen barn årlig

Selv om risikoen for at noe er galt med barnet er større for foreldre i godt voksen alder, gjelder dette få barn totalt sett.

Kvinner på 40 til 44 år fikk bare 1.989 av barna som ble født i 2020.

Det utgjør 3,8 prosent av fødslene.

Enda færre får barn når de er eldre. Bare 146 barn ble født av kvinner over 45 år.

Kvinner over 50 år har født 14 barn årlig i gjennomsnitt, de siste fem årene.

Det opplyser seniorrådgiver og statistiker Olaug Margrete Askeland ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

FHI drifter Medisinsk fødselsregister.

Mest vanlig å føde i alderen 30 til 34 år

Langt vanligere er det å få barn mellom 18 og 19 år. I fjor fikk jenter i denne alderen 226 barn.

Kvinner i aldersgruppen 30 og 34 år utgjør hele 38 prosent av fødslene.

Nest vanligst er det å få barn blant kvinner mellom 25 til 29 år. De representerer 30,7 prosent av fødslene.

Kvinner mellom 35 og 39 år står for hele 18 prosent av fødslene.

Kvinner mellom 20 og 24 år står for 8 prosent av fødslene.

Faktaboks om medfødte misdannelser er oppdatert med tall for 2020, 10. november.

Det er lagt inn en graf, 10. november.

Referanse:

H. K. Hvide, J. Johnsen, K. G. Salvanes: Parental age and birth defects: a sibling study. European Journal of Epidemiology, 24. mars 2021.