Mattilsynet skal vurdere om de kan godkjenne GMO-raps produsert i Canada. Den har høyt innhold av omega 3, og vil være nyttig som fiskefôr i Norge. Bildet over er fra et prøveprosjekt med GMO-raps i New Delhi, India.(Foto: Reuters / NTB)
Ukraina-krigen gjør det mer aktuelt å snakke om genmodifisert mat i Norge, mener forsker
Både krig og klimaendringer vil bidra til matmangel. Det tvinger oss nå til å tenke nytt for å sikre matproduksjonen, ifølge Mattilsynet.
I over 30 år har Norge hatt et restriktivt GMO-regelverk basert på føre var-prinsippet.
Det har vi hatt for å forhindre at genmodifiserte planter skal spre seg og fortrenge andre arter.
Men krigen i Ukraina og klimaendringer med mer tørke og flom fører til matmangel. Det tvinger oss nå til å tenke nytt for å sikre matproduksjonen.
Det kom nylig frem under en debatt under Arendalsuka.
Genteknologiloven og Matloven
I Norge vurderes levende genmodifiserte organismer som har potensial for å spre seg i naturen etter genteknologiloven. Miljøforvaltningen har ansvaret for den (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet er myndighet).
Mat- og fôrprodukter som plantemel og oljeprodukter laget av genmodifisert ingredienser, men som ikke inneholder levende gen-modifisert materiale, vurderes etter matloven.
(Mattilsynet og Mat- og Landbruksdepartementet er myndighet.
Det er ikke et forbud mot GMO verken i Norge eller EU i dag. Men i praksis er den omfattende søknadsprosessen en barriere som få prøver å komme seg over. EU diskuterer nå om de skal ha et nytt, mer liberalt og forenklet regelverk for genredigering av planter.
(Kilde: Bioteknologirådet)
Må i verste fall nødslakte dyr
Norge er helt avhengig av import av fôr til dyreproduksjon. Det gjelder særlig for havbruksnæringen, som importerer 90 prosent av fôret, men det gjelder også landbruket vårt.
Hva om det blir en akutt fôrkrise?
– Spørsmålet er blitt mer aktuelt etter krigen i Ukraina. I verste fall må vi nødslakte dyr hvis vi ikke får tak i nok fôr, sier Ingunn Midttun Godal på møtet under Arendalsuka. Hun er direktør i Mattilsynet.
Men det er mye vi kan gjøre før vi kommer dit, beroliget hun.
Kan få dispensasjon
I en akutt nødssituasjon kan man søke Mattilsynet om dispensasjon for å importere genmodifisert fôr. Eller tilsynet kan gi midlertidig godkjenning for fôr med GMO-ingredienser.
De vurderer produkter etter matloven, og hittil er 88 GMO-råvarer eller GMO-ingredienser godkjent i EU.
Ingen av disse er godkjent som mat eller fôr i Norge
Skal ikke være farlig
Én søknad til vurdering
I EU gjelder Mat- og fôrforordningen, men dette regelverket er ikke innlemmet i norsk lov ennå (det har ikke vært politisk vilje til dette).
Norge har en egen godkjenningsordning for mat- og fôrprodukter laget fra GMO-er, hvor produsenten som har utviklet fôret søker.
Det har ikke kommet noen søknader tidligere, men en søknad er under vurdering nå (raps.
(Kilde: Bioteknologirådet)
Det viktigste kriteriet for at Mattilsynet skal gi dispensasjon eller midlertidig godkjenning, er at GMO-produktet ikke har noen helserisiko for dyr eller mennesker.
– Kan vi være trygge på at dyr som har spist GMO-fôr, er trygge å spise? spør seniorrådgiver Stine Hufthammer Indrelid i Bioteknologirådet under debatten på Arendalsuka.
Dersom produktet allerede er godkjent i EU, vil de ha vurdert miljø- og helserisiko. Deres vurdering er relevant for oss, forklarer Godal fra Mattilsynet.
Mattilsynet lener seg også på EFSA, som er EUs råd for mat- og fôrtrygghet.
Annonse
Genmodifisert raps kan bli godkjent
Nylig fikk Mattilsynet inn en søknad om å få godkjent en GMO-raps produsert i Canada.
– Rapsen har evne til å produsere høyt nivå av omega 3. Den vil være veldig nyttig som fiskefôr for akvakulturnæringen, sier Godal.
Mattilsynet har nå gitt godkjenning og sendt en bestilling til Vitenskapskomiteen for mattrygghet og miljø.
De skal gjøre en risikovurdering for denne rapsen.
Som å skifte ut en tann i en glidelås
– Fra å være grov og upresis har teknologien blitt ekstremt presis. Derfor er det viktig å ta en ny diskusjon av konsekvensene av ikke å tillate genmodifisert mat og fôr, sa Ingunn Midttun Godal, direktør i Mattilsynet.(Foto: Bioteknologirådet)
Genteknologien har endret seg betydelig de siste ti årene, understreket Godal.
– Fra å være grov og upresis har teknologien blitt ekstremt presis, sier hun.
Hvis man tenker seg arvematerialet som en glidelås, byttet man tidligere ut store deler av glidelåsen.
– Med crispr-metoden kan man bytte ut en enkelt tann, illustrerer Godal.
Derfor er det viktig å ta en ny diskusjon av konsekvensene av å tillate genmodifisert mat og fôr, og ikke minst konsekvensene av ikke å tillate det, sier hun.
Klimaendringer krever nye plantesorter som tåler mer ekstreme værforhold. Det er her genmodifise2rte poteter og andre planter, har sine fortrinn.
I Norge har potetbønder store utfordringer med potetråte. I Sverige har de utviklet en genmodifisert potet som er motstandsdyktig mot tørråte. Den er ikke tillatt i Norge.
– Det kan være mye bedre å skru av den delen av planten som gir sykdom, enn å bruke mye plantevernmidler, både miljømessig og bærekraftsmessig, sier Godal.
Hun får støtte fra professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, professor ved Institutt for plantevitenskap på NMBU:
– Genmodifiserte planter er som Tesla var for bilindustrien. Nå håper jeg politikerne slutter å sove og begynner å ta ansvar, sier professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg ved Institutt for plantevitenskap, NMBU under Arendalsuka.(Foto: Bioteknologirådet)
– Tørråteresistens er veldig vanskelig å få til med tradisjonell avl. Vi gledet oss til å godkjenne den svenske poteten som er resistent. Men det er for dyrt å få den godkjent i Europa, så USA fikk den, sier Sorteberg.
Bioteknologi er som Tesla var for bilindustrien
– Hva er galt med tradisjonelle metoder for å utvikle mer robuste planter? spør Indrelid i Bioteknologirådet.
Tradisjonelle metoder er vanskelig og tar for lang tid, svarer professor Sorteberg.
– Ny bioteknologi er som Tesla var for bilindustrien. De nye metodene som crispr er så mye mer presise at det blir som å skyte med laser mens vi før skjøt med hagle, illustrerer hun.
Ideologi til hinder for mer robuste jordbær
Med nye genteknologiske metoder er det mulig å utvikle planter og dyr med forbedrede egenskaper raskere.
Annonse
Vi kan hjelpe jordbærplanter med å bli mer robuste, og med bioteknologi kan vi finne gener som er motstandsdyktige mot ting som gjør skade.
Hvete som tåler et fuktigere klima, er et annet eksempel.
– Hvorfor bruker vi ikke mer bioteknologi, da? spurte Indrelid i Bioteknologirådet.
– Vi har en ideologisk regulering av GMO i Europa. Det er mer ideologi enn faktisk kunnskap som avgjør, mener Sorteberg.
Lovgivningen ikke i takt med teknologien
– Loven er 30 år. Det var nok riktig med restriktive lover da, men nå vet vi mer. Det er kanskje riktig å ta en ny diskusjon, sier Ole Frithjof Norheim, leder av Bioteknologirådet.
– Når premissene har endret seg, når vi har krig og et strengt regelverk, må vi tenke nytt, sier han.
– Så lenge Europa har et restriktivt regelverk, unngår alle land å bruke teknologien, med unntak av England. Men uten å ta i bruk den nye teknologien vil Europa få et handikap. Om kort tid vil vi bli en nettoimportør av alle plantetyper.
– Jeg håper at politikerne nå slutter å sove og begynner å ta ansvar, sier Sorteberg.
Utvalg skal utrede nytt regelverk
FNs mat- og landbruksorganisasjoner peker på genredigering som en nøkkelteknologi for en mer bærekraftig og robust matproduksjon.
Mattilsynet ser derfor frem til at et offentlig utvalg nå skal utrede et hensiktsmessig regelverk for genmodifisert mat og fôr i Norge. Utvalget skal levere utredningen i desember i år.
– Så blir det opp til politikerne å vedta regelverket, sa Godal.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
