Tage Thorstensen viser frem spirer av isbergsalat som er genredigert med CRISPR ved et laboratorium hos NIBIO.
Tage Thorstensen viser frem spirer av isbergsalat som er genredigert med CRISPR ved et laboratorium hos NIBIO.

Slik kan gen­redigert mat tvinge seg frem i Norge

På et laboratorium i Ås utenfor Oslo lager forskere genredigert isbergsalat og markjordbær.

I et neonbelyst rom står det tett i tett med glasskrukker. Inni hver av krukkene er det en geléaktig masse.

Tage Thorstensen holder opp en dem og viser frem de små skuddene som spirer og gror ut av geléen. Han er forsker ved NIBIO på Ås og har vært med å utvikle planten.

En ny type isbergsalat.

De små skuddene har nemlig blitt endret med gensaksa CRISPR. De har fått en mutasjon i et gen som vanligvis gjør salaten sårbar for angrep.

Vil samle frøene

− Målet er å gjøre den resistent mot råtesopp. Det er en sopp som er problematisk for salatdyrkere som dyrker ute spesielt, sier Thorstensen.

Forskning.nos utsendte følger Thorstensen ut i et drivhus. Vi går inn en dør med et skilt hvor det står «Genmodifisert materiale.»

Her inne vokser det både genredigert isbergsalat og markjordbær.

Salaten har vokst seg stor og er i full gang med å blomstre. Forskerne lar det skje, så de kan samle inn frøene som nå inneholder den ønskede mutasjonen.

I første runde inneholder salaten ikke bare mutasjonen, men også hele CRISPR-saksa. Forskerne velger ut de frøene som har kvittet seg med den. Dermed kan de dyrke salaten som normalt.
I første runde inneholder salaten ikke bare mutasjonen, men også hele CRISPR-saksa. Forskerne velger ut de frøene som har kvittet seg med den. Dermed kan de dyrke salaten som normalt.

Jordbær som tåler soppsykdom

Neste steg er å finne ut om endringen i arvestoffet har virket slik forskerne håpet.

Da må de utsette salaten for råtesopp for å se om den virkelig har blitt resistent.

Hvis ikke har forskerne flere andre kandidater på lager. Blant annet holder de på å utvikle en isbergsalat som ikke skal bli brun.

Og markjordbærene de dyrker her, har fått en mutasjon som skal gjøre dem motstandsdyktige mot soppsykdommen gråskimmel.

Tage Thorstensen smaker på ett av de genredigerte markjorbærene.
Tage Thorstensen smaker på ett av de genredigerte markjorbærene.

Ikke det samme som GMO

Men salaten og jordbærene i drivhuset på Ås er ikke som tradisjonelle genmodifisert planter. De som gjerne kalles GMO.

For i GMO-planter er det vanlig å sette inne et gen fra en helt annen art. For eksempel å putte et gen fra en bakterie inn i en maisplante.

CRISPR kan derimot brukes på en mindre inngripende måte.

Gensaksa kan nemlig gjøre små endringer i genene planten har fra før av.

Resultatet blir ikke annerledes enn hva du ville fått ved hjelp av tradisjonell avl og foredling, ifølge Thorstensen.

− Mer effektivt og målrettet

Å bruke kjemikalier eller stråling til å lage tilfeldige mutasjoner hos planter er nemlig en velbrukt og metode.

Når foredlere vil få frem nye egenskaper i matplaner, må de velge ut de som har de ønskede mutasjonene.

− Forskjellen er at CRISPR er mye mer effektivt og målrettet, sier NIBIO-forskeren.

Et annet alternativ for foredlere er å krysse en plante med en nær slektning, for å gi den nye egenskaper. Dette kan også gjøres mer kontrollert med genteknologi.

Det relevante genet hos den nære slektningen kan limes inn i matplanten, uten å få med alle mulige andre gener på kjøpet.

Strengt norsk regelverk

Men salaten i drivhuset på Ås har ikke fått noen nye gener.

− Salaten er en matplante som bare har en eneste mutasjon. Vi kunne spist den nå, men den måtte godkjennes, sier Thorstensen.

Og det er ikke bare bare å få en genredigert matplante godkjent i Norge.

For selv om myndighetene har åpnet for at genredigerte matplanter kan bli tillatt, har ingen produkter kommet gjennom nåløyet så langt.

− For hver enkelt plante som blir godkjent i EU kommer, kommer det raskt et forbud i Norge, sier Thorstensen.

Matplantene i dette drivhuset er så langt bare et forskningsprosjekt.
Matplantene i dette drivhuset er så langt bare et forskningsprosjekt.

EU og Norge skiller ikke mellom genredigering og GMO

Samtidig har EU allerede et strengt regelverk.

Både i EU og Norge må produsentene bevise at de genredigerte matplantene er trygge både for mennesker og miljøet. I tillegg har Norge satt et krav om produksjonen skal være bærekraftig og samfunnsnyttig.

Hverken EU eller Norge skiller heller mellom GMO og mindre inngripende genredigering med CRISPR.

Men noe kan være i ferd med å skje.

I 2020 opprettet Solberg-regjeringen et nytt utvalg. Det skal oppsummere kunnskapen vi har om genredigering og vurdere om lovverket bør endres. Fristen til genteknologiutvalget er 1. desember 2022.

Samtidig har EU forespeilet at et forslag til nytt lovverk kommer i 2023.

− Kan føre til handelskonflikter

− Jeg tror det kommer til å tvinge seg frem en endring, sier Thorstensen,

− Jeg vet i hvert fall at nesten alle i fagmiljøene er ganske samstemte om at regelverket må endres, sier han til forskning.no.

Stadig flere land har åpnet opp for CRISPR-matplanter, inkludert USA, Japan, Brasil og Argentina. Tidligere i år myket også Kina opp regelverket sitt.

Da uttalte Håvard Øritsland Eggestøl i Bioteknologirådet til forskning.no at det kan bli vanskelig for Norge å holde på det strenge regelverket i fremtiden.

− Vi kan se for oss en situasjon hvor genredigering blir mer og mer vanlig rundt oss, mens vi er strenge. Det kan føre til handelskonflikter, sa Eggestøl til forskning.no.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS