Mange sier at de unngår gluten fordi de føler seg oppblåst, de får vondt i magen, får eksem eller blir trøtte. Men det er gjort studier på noen som har stilt sin egen diagnose om glutenintoleranse.

– Det viste seg at de fleste deltagerne i studien ikke opplevde mer ubehag når de spiste gluten enn når de spiste glutenfritt, forteller forsker Tora Asledottir ved NMBU.

Du kan lese mer om denne studien i artikkelen Mente selv at de ikke tålte gluten, men ble ikke verre av å spise gluten.

Cøliaki og intoleranse

Gluten er proteiner som finnes i korn. Blant annet er det disse proteinene som gjør det mulig for gjærbakst å heve seg og bli luftig.

Cøliaki er en autoimmun sykdom som gjør deg overfølsom for gluten. Sykdommen er kronisk, men de fleste blir symptomfrie med et glutenfritt kosthold.

Men de siste årene har også stadig flere selv konkludert med at de er glutenintolerante. De reagerer ikke like sterkt som personer med cøliaki, men de plages såpass mye av korn som inneholder gluten at de lar være å spise det.

Bedre med urhvete

Tora Asledottir arbeider med doktorgraden sin ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU. Hun skal se på hvordan det går an å bruke andre hvetesorter for å gjøre livet og kostholdet litt enklere for dem som vil unngå gluten.

– Opphavet er en masteroppgave for to–tre år siden hvor vi jobbet med ulike typer hvete. Tre av dem var gamle typer – det vi klassifiserte som «urhvete». Fire er litt mer moderne, foredlede hvetesorter, forklarer hun.

Bønder har gjennom flere tusen år krysset seg frem til stadig nye hvetesorter som gir mer mat, men som samtidig kan skape problemer for flere.

I masteroppgaven ble laboratoriet brukt til å fordøye de sju hvetesortene. De gikk gjennom det som heter et in vitro fordøyelsessystem – en kopi av den måten mennesker fordøyer maten på. Så ble hveten analysert etter at den var fordøyd.

– Hovedoppdagelsen var at de gamle hvetetypene, urhveten, produserte færre av de reaktive sekvensene som er involvert i cøliaki, sier hun.

Kanskje det er andre ting ved urhveten som kan være gunstig for hveteintolerante personer?

Ikke bare gluten

– Vi ønsket å gå videre for å identifisere andre komponenter i kornet, altså ikke bare gluten, som kan forårsake de plagene mange opplever, forteller hun.

Nå har hun valgt ut tre slike komponenter.

Den første er det som kalles fruktaner. Det er en form for karbohydrater i planten. At noen sliter med å fordøye dem, er godt kjent blant forskere. De suges dårlig opp i tarmen, men brytes ned ved gjæring i tykktarmen. Pasienter med irritabelt tarmsyndrom, IBS, hjelpes ofte av en egen diett.

– Vi skal måle innholdet av fruktaner i disse ulike hvetetypene og se på om det kan være et lavere innhold i urhveten, forteller Tora Asledottir.

Nummer to som forskerne skal se nærmere på, er en såkalt amylase-trypsin-inhibitor. Det er et protein som hemmer to enzymer som bryter ned maten. Dermed blir ikke maten fullstendig fordøyd.

Den siste komponenten er opioide peptider. Det er mindre deler av proteinet. Når glutenproteinet brytes ned til mindre deler, kan det frigjøre noen slike peptider som kobler seg til bestemte mottakere i tarmen.

– Denne mekanismen kan gi fordøyelsesplager. De små komponentene oppfører seg litt som morfin. De kan for eksempel hemme muskelsammentrekninger i tarmen som kan føre til forstoppelse, forklarer Asledottir.

Hvorfor ikke glutenfritt?

Når du lider av cøliaki, vet du at det er gluten som er problemet, og du vet nøyaktig hvilke reaksjoner gluten fører til.

Når det handler om andre problemer som du gjerne tror at skyldes gluten, vil Tora Asledottir gjerne komme bort fra begrepet «glutensensitivitet».

– Vi ser at det ikke bare er gluten som er problemet, fastslår hun.

– Men kan du ikke bare spise glutenfritt likevel, da, for sikkerhets skyld? Det finnes jo mange gode, glutenfrie produkter?

– For det første er det mye dyrere. For det andre er det litt mer næringsfattig. Glutenfritt mel inneholder mindre av noen næringsstoffer, sånn som proteiner. I tillegg er jo veldig mye av dette importvarer. En av grunnene til at vi søkte om midler til nettopp dette prosjektet, er at denne kunnskapen kan bidra til prioriteringer rundt å styrke den norske matvareberedskapen, forteller hun.

– Hvis det er mindre av disse problematiske komponentene i urhvete, kan vi rett og slett dyrke mer av den og selge den som hvete slik at du ikke behøver å gå i allergihylla, forteller Asledottir.

Referanser:

Tora Asledottir mfl.: Ancestral Wheat Types Release Fewer Celiac Disease Related T Cell Epitopes than Common Wheat upon Ex Vivo Human Gastrointestinal Digestion. Foods, 2020. Doi: 10.3390/foods9091173

Hanna Fjeldheim Dale mfl.: The effect of a controlled gluten challenge in a group of patients with suspected non‐coeliac gluten sensitivity: A randomized, double‐blind placebo‐controlled challenge. Neurogastroenterology & Motility, 2018. (Sammendrag) Doi: 10.1111/nmo.13332

Gry Irene Skodje mfl.: Fructan, Rather Than Gluten, Induces Symptoms in Patients With Self-Reported Non-Celiac Gluten Sensitivity. Gastroenterology, 2018. Doi: 10.1053/j.gastro.2017.10.040

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Denne gjæren blir til miljøvennlig fôr til laksen

• 

  Matsopp kan være nøkkelen til en mer bærekraftig produksjon av gjødsel

• 

  Slik vil forskerne hente ubefruktede egg fra gris til avl

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER