Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.

Setningsskader forårsaket av grunnarbeider fører til kostnader på 13 milliarder kroner hvert år. Nye metoder og verktøy kan redusere slike skader.
Setningsskader forårsaket av grunnarbeider fører til kostnader på 13 milliarder kroner hvert år. Nye metoder og verktøy kan redusere slike skader.

Milliarder å spare på å redusere byggskader

Graving under byggearbeider får bakken til å sige . Forskere har samarbeidet med bygg- og anleggsbransjen om nye metoder som kan redusere slike setningsskader.

  • «Bjørvika synker raskere enn antatt»
  • «Krever 11 millioner i erstatning etter Barcode-skader på Oslo S»
  • « Mener Follobanen forårsaker setningsskader»

Avisoverskriftene forteller tydelig hvordan grunnarbeider kan påføre store belastninger og ekstrakostnader for enkeltpersoner, selskaper og for samfunnet.

– I den norske bygg- og anleggssektoren alene anslås det at skader forårsaket av grunnarbeider medfører kostnader på 13 milliarder kroner hvert år, sier Jenny Langford. Hun er spesialist ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) og prosjektleder for forsknings- og utviklingsprosjektet BegrensSkade.

Startskudd med Bjørvika

Etter utbyggingen av Bjørvika i Oslo i 2012 tok NGI initiativ til et nytt forskningsprosjekt. Private og offentlige byggherrer skulle jobbe mot et mål: Mer kunnskap og bedre metoder for fundamentering av bygg.

Forskere ved instituttet fikk oversikt over de ulike årsakene til setningsskader og videreutviklet samtidig metoder for å begrense skader.

Et resultat av forskingen var også et nytt verktøy for risikovurdering. Det skal blant annet skal sørge for bedre samarbeid mellom deltakerne i et bygg- og anleggsprosjekt.

Setningsskader etter byggearbeid kan oppstå mange år etter at byggearbeidene er utført, noe som kan gjøre det vanskelig å påvise årsakssammenheng.
Setningsskader etter byggearbeid kan oppstå mange år etter at byggearbeidene er utført, noe som kan gjøre det vanskelig å påvise årsakssammenheng.

Sjumilssteg for bransjen

Sjefingeniør Frode Oset i Statens vegvesen tok del i forskningsprosjektet BegrensSkade, særlig fordi vegvesenet hadde flere byggverk som var berørt av utbyggingen i Bjørvika i Oslo.

Som prosjektnavnet hinter om, er målet å begrense byggeskader som skjer på grunn av arbeid med grunn og fundamentering.

Hva er setningsskader?

Setning, langsom sammensynkning i undergrunnen ved mekanisk belastning, for eksempel ved vekten av bygninger, eller ved landhevning.

Ved setning kan det oppstå strukturelle skader på bygninger og andre konstruksjoner. Dette kalles setningsskader.

Kilde: Store norske leksikon

– Vi har sett at det kan være utfordringer knyttet til byggegroper i tettbygde strøk. Prosjektet har oppfylt våre forventninger, både med tanke på å forbedre utstyr og prosedyrer for mer skånsom boring, sier han.

Oset trekker fram et bestemt resultat av samarbeidet som han mener kan hindre skader og føre til god utførelse: Byggegropveilederen. Denne anvisningen inneholder forslag til hvordan ulike utfordringer innen bygg og anlegg kan bli løst.

Han mener veilederen vil kunne få samme status som Peleveiledningen, som tar for seg peler og nye fundamenteringsmetoder. Slik kan også Byggegropveilederen bli en referanse for god praksis.

NGI har utviklet en modell som kartlegger hvor utsatte bygninger i tilknytning til et byggeprosjekt er.
NGI har utviklet en modell som kartlegger hvor utsatte bygninger i tilknytning til et byggeprosjekt er.

Kartverktøy viser risiko for setningsskader

I dag må privatpersoner som opplever at byggeprosjekter påfører boligen deres setningsskader, selv påvise årsak.

Skadene kan oppstå mange år etter at byggearbeidene er utført, noe som kan gjøre det vanskelig å påvise årsakssammenheng.

– Med verktøyene vi nå utvikler, vil det i større grad være mulig å avdekke risiko i forkant av utbyggingen. Det kan bli mulig å velge byggemetoder og tiltak som fører til at man unngår skader, sier Jenny Langford.

Modell for byggegrunn

Forskere ved NGI har utviklet en modell som viser hvor utsatte bygg i tilknytning til et byggeprosjekt er. Ifølge denne kartleggingen kan bygg som er hele 2–300 meter unna byggeplasser være utsatt for skader.

Verktøyet er basert på geografiske informasjonssystemer, GIS. Slike systemer blir brukt for å samle inn, organisere og lagre data om verden omkring oss.

I dette tilfeller kan systemet vise informasjon om grunnforhold og bygninger og om byggene er pelet eller fundamentert på løsmasser.

Med et tastetrykk kan brukeren hente opp slik data fra et kart og få vurdering av setninger og hjørnepunkter på bygninger.

Metoden er brukt på nytt vikingmuseum

Systemet har fargekoder som klassifiserer graden av fare i beregningene av risiko for skade som følge av byggearbeidene. Med det nye verktøyet mener forskerne at det er mulig å vurdere risikoen for den eksisterende bebyggelse allerede tidlig i byggeprosessen.

Verktøyet kan vise om det er behov for mer skånsomme metoder og tiltak. Det vil også ta med beregninger for ekstra kostnader som følge av slike tiltak.

– Vi har testet ut verktøyet på to prosjekter hvor vi har data om hvordan setningene utviklet seg i ettertid. Resultatene viser at modellen treffer godt, sier Langford.

Går alt etter planen, skal modellen for å vurdere risiko også bli testet ut i området rundt Follobanen. I tillegg er det utviklet en spesiell tabell, et matriseverktøy, som gir en detaljert risikovurdering av prosjektet og hvilke tiltak som bør gjøres.

Matriseverktøyet er allerede blitt brukt for å vurdere risiko for overskridelse av grenseverdier for vibrasjoner. Det ble gjort av eksperter fra Statsbygg, sammen med Multiconsult og NGI, i forbindelse med planleggingen av det nye Vikingtidsmuseet.

Bygget skal etter planen stå ferdig på Bygdøy i 2025, og dette arbeidet ble utført for å sikre museumssamlingen ved utbyggingen.

– Det er ikke tradisjon for systematisk risikovurdering i bygg- og anleggsbransjen. Her trengs det nok en kulturendring i bransjen, sier Jenny Langford.

Fra forskning til ny praksis i byggebransjen

Arne Engen, ingeniør i geoteknikk i Norconsult og styreleder for forsknings- og utviklingsprosjektet BegrensSkade, mener at de nye metodene for risikovurderinger bør få plass hos store statlige bedrifter som Bane NOR og Statens Vegvesen.

– Kanskje skal arbeidet måles på tid og ikke i meter. Det må lønne seg å bruke de metodene som er mest skånsomme, mener han.

Jenny Langford sier at både NGI og samarbeidspartnerne nå er opptatt av å få ut den nye kunnskapen om hvordan det er mulig å unngå setningsskader. Derfor vil NGI også gjøre GIS-verktøyet tilgjengelig for hele bransjen.

Referanse:

Jenny Langford og Arne Engen: BegrensSkade, et FoU-prosjekt (2012-2015) som har til formål å begrense skader innen bygg og anlegg på grunn av grunnforhold og fundamenteringsarbeid. Norges Geotekniske Institutt.

Powered by Labrador CMS