Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo har fått et pest-problem.Stian Lysberg Solum
Pest på Naturhistorisk museum: – Slike skader kan sammenlignes med en langsom brann
– En fullstendig gjennomgang av samlingene er nødvendig, sier forskningssjef Hugo de Boer.
IngridSpildejournalist
Publisert
I 2015 ble mineralsamlingen ved Naturhistorisk museum i Oslo
flyttet fra Tøyen til Økern. Etter det har det skjedd noe urovekkende:
Steinprøver har begynt å smuldre opp.
De har fått pyrittpest – et problem som rammer museer over
hele verden. Du kan lese mer om pesten i museet her.
Nå er professor Henrik Friis, som er ansvarlig for
mineralsamlingen, bekymret for at viktige prøver skal gå tapt.
– Ikke bare stein
– Dette er ikke bare stein. Prøvene har jo også en
kulturhistorisk og vitenskapelig verdi, sier Friis.
Noen av mineralprøvene ble samlet inn og merket allerede på
1700-tallet. På merkelappene er stoffene beskrevet med tegn fra alkymien, forløperen til dagens kjemi.
– De kan være fra en nedlagt og utilgjengelig gruve, så man vet at man
aldri kommer til å finne flere eksemplarer.
I samlingen finnes også typeprøver – altså den
opprinnelige steinen som definerer en ny type mineral eller fossil.
– De prøvene som er hard angrepet,
er tapt for våre etterkommere, sier Friis.
Problemet er at det ikke finnes noe enkelt svar på hvorfor
samlingene plutselig er blitt rammet av pyrittpest eller hvordan man kan hindre fremtidige ødeleggelser.
Selv om museer over hele verden sliter med pyrittpest, er
den på mange måter fortsatt et mysterium.
Vet ikke hvorfor ikke alle prøvene rammes
– Vi vet at det skjer, men vi vet ikke helt nøyaktig
hvorfor, sier Friis.
Det er stor enighet om at luftfuktighet er en viktig faktor.
Den gjennomsnittlige luftfuktigheten i magasinet på Økern ligger på den øvre
grensa for hva forskere tror er trygt.
Men det er slett ikke alle pyrittprøvene som er blitt skadet.
– Vi har eksempler på prøver fra samme lokalitet med like
mye pyritt som ligger ved siden av hverandre i skuffen. Den ene har det fint,
mens den andre er helt ødelagt.
Kanskje handler det om bitte små mengder av andre stoffer
inni pyritten som er med på å starte eller drive prosessen?
Friis tror en rekke ulike faktorer kan spille sammen.
Problemet ved et enkelt museum skyldes antagelig en unik kombinasjon av slike
faktorer. Dermed må hvert museum trolig også finne sin egen, tilpassede løsning.
Så hva skal fagfolkene på Økern gjøre?
– Langsom brann
– Generelt kan man si at enhver samling på et museum krever
kontinuerlig ettersyn, skriver Hugo de Boer, professor og forskningssjef ved seksjon for forskning og samlinger ved Naturhistorisk museum, i en epost til
forskning.no.
– Det vil alltid være fare for skadedyrangrep, muggdannelse,
tørkeskader samt pyrittpest i dette tilfellet.
– Når det over lang tid mangler folk som utfører dette
ettersynet, vil det oppstå irreversible skader.
– Slike skader er å sammenligne med en langsom brann eller et hus som står og forfaller med hull i taket. Kostnadene for å redusere
tapet, eller rette opp skadene, vil som regel være betydelige.
– Omfattende jobb
Naturhistorisk museum har et nasjonalt mandat for å forvalte
samlingene ved museet. De Boer mener det nå er nødvendig med en fullstendig
gjennomgang av mineralsamlingen.
– Oksideringen av pyritt er noe vi er klar over, og vi er i
ferd med å kartlegge det, skriver de Boer.
– Pyrittoksidering kan ødelegge store samlinger. Særlig
utsatt er fossiler, men også mange mineraler.
Alle fossilene og mineralene som er utsatt for
pyrittoksidering, må behandles for å stoppe oksideringen. Deretter er tilpasset
oppbevaring nødvendig for å hindre ny oksidering, skriver de Boer.
Annonse
– Dette handler om en omfattende jobb som krever folk med
konserveringskompetanse, skriver han.