Vi kjenner fjordene våre nesten bare fra overflaten. Hva skjuler seg under bunnen? Her den 1300 meter dype Sognefjorden. (Foto: Bård Amundsen / forskning.no)
Forskere fra flere land vil lage hull i fjordene våre
Dette burde noen ha gjort for lenge siden, mener norske og internasjonale geologer.
Men nå går endelig en internasjonal gruppe trolig i gang, ledet av en fransk forsker.
Med på prosjektet er også forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Bergen og UiT - Norges arktiske universitet i Tromsø.
Hva som formet Norge
– Folk ser stort sett bare overflaten av fjordene. Men nede i dypet ligger det mye skjult kunnskap, sier Matthias Forwick, instituttleder på Institutt for geovitenskap ved UiT.
Forskerne vil stikke hull på til sammen åtte norske fjorder, fra Vestlandet i sør til Svalbard i nord.
Nede under bunnen kan de kanskje finne svar på hva som egentlig har formet landet vårt.
Vi kan også få vite mer om fortidas klima og miljø.
Også britiske og sørkoreanske forskere vil delta i prosjektet.
– Hovedformålet er å finne ut hva som har hendt i norske fjorder siden siste istid, sier Forwick.
Han forklarer at forskerne ønsker å «skyte» rør ned i bunnen av fjordene.
– For å si det litt populært, så er det mye gjørme på bunnen av fjordene. Derfor er det ikke nødvendig å bore. I stedet kan man skyte eller trykke et rør ned i denne gjørma.
– Sedimentene som følger med inne i røret vil lag for lag kunne fortelle oss om fortida, helt fra siste istid og fram til i dag.
Hver eneste fjord i Norge har sin egen historie. Disse kjenner vi for dårlig, mener Matthias Forwick. Her på Svalbard. (Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT)
En fjord er som et hav
Geologi-instituttlederen i Tromsø kom selv til Norge for 20 år siden.
I 2001 leverte han hovedfagsoppgaven sin om avsetninger på bunnen av Balsfjorden i Troms. Siden har han jobbet med norske fjorder opp gjennom hele forskerkarrieren.
Annonse
Matthias Forwick mener at en fjord kan sammenlignes med et lite hav.
– I en fjord kan du studere både geologiske, biologiske og oseanografiske prosesser. Du kan drive alt fra grunnforskning til anvendt samfunnsforskning.
– Forskningsmessig fungerer fjordene som arkiver over fortida. I sedimentene på bunnen ligger det lag på lag med viktig informasjon.
– Fjordene er også viktige for det norske samfunnet, minner Forwick om. De er viktige for infrastruktur, kommunikasjon og sikkerhet.
I Norge spiller fjordene dessuten en stadig sterkere rolle som turistattraksjoner.
Internasjonalt havforskningsprogram
– En vakker dag får vi helt sikkert en ny istid, varsler Forwick.
Men før det skjer er instituttlederen i Tromsø opptatt av at Norge bør forske mer på fjordene våre og at vi bør spille en mer aktiv rolle i det som heter International Ocean Discovery Program (IODP).
Et program som de siste tiårene har gitt havforskere veldig mye ny kunnskap.
Den 29. og 30 oktober vil Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) arrangere en konferanse i Trondheim som samler det norske forskningsmiljøet nettopp med sikte på å delta mer i IODP. Her skal forskere presentere nye resultater, diskutere viktige funn og foreslå framtidige ekspedisjoner. Også det internasjonale forslaget om boring i norske fjorder vil bli diskutert.
Hvorfor er fjordene så dype?
Sognefjorden er over 1300 meter på det dypeste. Langt dypere enn havet utenfor. Det samme er flere andre norske fjorder. Men hvorfor er fjordene så dype?
Fjordene våre er skrapt ut av «rennende» is under istiden.
Forskere vet at desto trangere det var der isen rant ut mot havet, desto større fart fikk den. Og desto dypere gravde den seg nedover.
