Men hva hendte da megaflommen nådde
dagens tettbebygde områder lenger sør på Østlandet?
Dette har åtte forskere
tilknyttet Norges geologiske undersøkelse (NGU), NVE og Statsforvalteren i
Innlandet sett nærmere på i en ny studie.
På tampen av istiden
Funn av steinredskaper kan tyde
på at de første menneskene etablerte seg i Norge for iallfall 11.000 år siden.
Dette var rett etter at istiden tok
slutt.
Menneskene som hadde overlevd i Sør-Europa
under istiden, begynte å øke i antall og spredte seg over et mye større område.
Til Østlandet i Norge kom folk trolig med båter opp langs en innbydende
skjærgård i dagens Sør-Sverige. Folk kan også ha kommet østfra.
Megaflom
En megaflom defineres av vannføring på minst én million kubikkmeter vann per sekund.
I tillegg til flommen som rammet Østlandet, vet vi at det har vært noen andre megaflommer i jordas historie, som vest i USA og i Altajfjellene i Asia.
De fleste megaflommer er knyttet til at istider tar slutt.
Kilde: NGU
Da megaflommen rammet Østlandet, hadde mennesker levd her i omtrent tusen år.
En gigantisk innsjø flommet
ut
Det var den gigantiske innsjøen
Nedre Glomsjø – med et volum dobbelt så stort som dagens Mjøsa – som plutselig
sprengte seg gjennom en enorm isbrekappe.
Brekappen som demte opp Nedre Glomsjø, strakte seg nesten helt til Elverum. Her fosset vannet brått ut.
Vannet styrtet ned langs
Østerdalen mot Østlandet.
Annonse
Isfjell kom seilende og satte seg fast og lagde dype furer i leirslettene rundt Vormsund.
På Romerike er terrenget ganske flatt. Vannet spredte seg her utover i det som den gangen var ei havbukt.
Vannstanden steg
«bare» 35-40 meter.
Steg 55 meter over
Kongsvinger
Mot Kongsvinger i øst gikk det enda hardere for seg.
Her herjet vannet opp mot 85 meter
over dalbunnen, mener Fredrik Høgaas og kollegene nå å kunne slå fast.
– Vi tror at havet sto cirka 170 meter over
dagens havnivå den gangen, noe som innebærer at katastrofeflommen førte til en
midlertidig stigning i havnivået på 55 meter!
– Samtidig ble enorme mengder med grus, sand og slam spylt
ut over landskapet, forteller Høgaas.
Opprinnelsen til
«Romeriksmjelen»
Noen dager senere var flomvannet borte.
– Vannstanden ble den samme som
før. Men tilbake lå en ødemark av grus, sand og slam, forteller geologen.
De siste to årene har Fredrik
Høgaas og kollegene hans sett nærmere på ødeleggelsen i områdene på Østlandet
som ble oversvømt av flommen.
Annonse
– Graver du litt ned i bakken på
Romerike, så finner du mange steder et karakteristisk, lyst lag av silt som
gjerne kalles «Romeriksmjele».
«Mjelen» eller «mjela» er restene
etter flommen, kan Høgaas fortelle oss.
Romeriksmjela er opptil 1,5 meter tykk.
Har kartlagt mjela
Nettopp ved hjelp av mjelas
utbredelse har geologene nå presist avgrenset områdene som ble oversvømt av
megaflommen, fra Flisa og sørover til Romerike.
De har sporet mjela oppover langs
sidene i terrenget. Det har forskerne gjort ved å undersøke sedimenter i forsenkninger.
Høgaas forteller at innsjøer og
myrer fungerte som naturlige «sedimentfeller» under megaflommen.
– På bunnen av disse finner vi mye sedimenter fra flommen.
– Vi har jobbet ut fra prinsippet
om at sedimentene som vannmassene fraktet med seg, ble avsatt opp til et visst
nivå i landskapet. Denne høyden reflekterer flomtoppen. Over dette nivået vil
man ikke finne spor etter flomsedimentene.
Slik har forskerne kunnet «lese» hvor
høyt flommen gikk i terrenget.
Og de har kunnet rekonstruere hvor store områder som ble oversvømt.
Det ser du på kartet her.
Annonse
Katastrofen hendte for 10.400
år siden
De røde sirklene du ser på
kartet, viser steder rundt Flisa, Kongsvinger og på Romerike hvor geologene
har hentet opp sedimentprøver fra innsjøer og myrer.
– Rundt Kongsvinger gikk katastrofeflommen opp mot 225 meter over dagens havnivå.
– På Romerike ble
terrenget oversvømt opp til 190 meter over havet.
Forskerne har også saumfart sedimentene
på jakt etter bjørkerakler, blader og annet gammelt organisk materiale fra før og etter flommen. Disse er datert ved hjelp av
radiokarbon-metoden.
– Dateringene viser at
katastrofeflommen fra Nedre Glomsjø skjedde for om lag 10.400 år siden.
Slam la et lokk over Østlandet
– Flommen må ha hatt enorme miljømessige
konsekvenser, konstaterer Høgaas.
Et tykt lag av slam la seg som
et lokk over hele dette store landskapet på Østlandet.
– Noen steder kan lokket ha vært
flere meter tykt. Andre steder var det tynnere. Uansett må det ha ført til store
ødeleggelser.
– Enorme områder ble påvirket. Marine økosystemer ble
ødelagte, og for strandbundne urinnvånere som høstet og var helt avhengige av
havet, ble konsekvensene sannsynligvis store.
– I tillegg må det kanskje tas i
betraktning et mentalt perspektiv i et overtroisk samfunn her. Hvem vil vel bo
et sted som stadig rammes av naturkatastrofer?
Hva tenkte menneskene?
Annonse
Høgaas spekulerer på om
steinaldermenneskene kan ha forlatt deler av dette området i tiden etter
katastrofen.
Både Romerike og mye av landet rundt Oslofjorden kan plutselig ha
blitt mye mindre attraktivt som boplasser.
Selv flere år etter Nedre Glomsjø-katastrofen kan folk ha blitt tvunget til å bosette seg helt
andre steder på Østlandet.
Faktisk mente svenske geologer allerede på 1920-tallet at et tykt lag med silt kartlagt nord for innsjøen Vänern, skyldtes tappingen av Nedre Glomsjø.
– Og i
studier av marine sedimentkjerner fra Skagerrak, er en spesiell horisont med
påfallende mye sand og grus blitt knyttet til utsmelting av gigantiske isfjell
som ble fraktet langt ut til havs under hendelsen.
Flomsedimentene vil kunne fungere som en godt datert
«hendelses-markør» i sedimentlagfølgene på Østlandet og i områdene rundt, foreslår Høgaas.