Er sagnet riktig, var det Rendalsjutulen som hogg den stubratte kløften mellom Rendalen og Østerdalen.

Men forskere er nå ganske sikre på at det heller var en megaflom som sto bak.

Vannmengdene var mye større enn forskere har antatt tidligere, konkluderer en ny studie.

På bare et par dager maktet flere hundre tusen kubikkmeter vann i sekundet å grave ut det som i dag er en av Nord-Europas største canyon, eller gjel.

Flommen mye større enn antatt

Allerede på slutten av 1800-tallet fikk geologen Andreas M. Hansen mistanke om at terrasser i terrenget øverst i Østerdalen og Rendalen og videre oppover mot Røros, kunne være gamle strandlinjer langs kanten av det som en gang var en stor innsjø.

Geologer har derfor lenge visst om storflommen som oppsto da denne store innsjøen – Nedre Glomsjø – på tampen av istiden flommet sørover, etter at en «propp» i isbarrieren var løsnet.

Megaflommen gravde altså ut Jutulhogget, et av Norges merkeligste geologiske fenomener, mellom Rendalen og Østerdalen.

Vannmengder over vår fatteevne

Forskere har nå gjort nye beregninger.

Her ser de at flommen som skylte ned over Østlandet kan ha hatt en maksimal størrelse på 1 til 1,5 millioner kubikkmeter vann per sekund, i det den passerer forbi Elverum.

Glomma har i dag til sammenligning en middelvannføring på 705 kubikkmeter vann i sekundet.

– Det er en betydelig større flom enn tidligere antatt, sier Fredrik Høgaas som er forsker hos Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han har fått hjelp av blant andre Katherine Aurand hos selskapet Sweco til å gjøre de nye beregningene.

En megaflom

Forskerne har i prosjektet sitt kartlagt mye spennende geologi i Østerdalen og Rendalen.

Blant annet har de funnet ut hvor høyt flomvannet egentlig sto nedover Østerdalen, forteller Høgaas.

• Les mer om jakten på denne naturkatastrofen: Flommen fra Nedre Glomsjø var mer enn fem ganger større enn Amazonas

Det er når forskerne bruker disse høydene, at de forstår hvor mye vann det egentlig var snakk om.

– Vi ser at det ble utløst energi langt utenfor vår fatteevne, sier Høgaas til forskning.no.

NGU-forskeren innrømmer at han synes det er litt morsomt å kunne konstatere er at flommen fra Nedre Glomsjø passerer grensen for det som av forskere regnes som en megaflom – minst 1 million kubikkmeter vann per sekund.

Fire ganger Mjøsa

Nedre Glomsjø var den klart største blant flere innsjøer i Norge som var demmet opp av isen på slutten av istiden.

Gigantinnsjøen strakk seg fra Åkrestrømmen og Atnosen i sør, til Rugldalen i nord. Der hadde den utløp mot Gauldalen.

På overflaten var Nedre Glomsjø fire ganger så stor som dagens Mjøsa. Noen steder var innsjøen over 400 meter dypt og det totale volumet var nesten som dagens Vänern i Sverige.

90 meter høy flodbølge

Da isdemningen som holdt innsjøen på plass 665 meter over havet plutselig brast, var det som om en propp ble dratt ut.

Kolossale mengder vann ødela den sprøe sandsteinen der Jutulhogget ligger.

Vannet strømmet ut av innsjøen og inn under isen på høyde med Rendalen. Vannet kom ut igjen under isbreen litt nord for Elverum.

Videre forbi Elverum og nedover langs dagens Glomma fosset det en 90-95 meter høy flodbølge full av slam og små isfjell.

Vannmassene fant veien over Flisa, Kongsvinger og ned Groruddalen i Oslo.

I en havbukt på Romerike steg havnivået trolig med cirka 40 meter.

Metertykke sedimenter på Romerike er rester etter naturkatastrofen.

Se naturfotografen Erik Jørgensen sin YouTube-dronevideo fra Jutulhogget. Her vises dramatikken i dette helt spesielle landskapet.

Nye simuleringer

– Ny kartlegging og nye simuleringer vi har gjort har nå i stor grad redusert usikkerheten om størrelsen på flommen, sier Fredrik Høgaas.

Disse simuleringene er basert på slik som størrelsen på store flomtransporterte steiner og linjer i terrenget.

Menneskene den gangen

De første menneskene var kommet til Norge kanskje tusen år før megaflommen skyllet inn over Østlandet.

Hvordan gikk det med dem?

– At det må ha gått menneskeliv tapt, er helt sikkert. Mange klarte nok ikke å flykte da denne syndfloden av vann kom nedover Østlandet.

– De som overlevde fikk nok hastverk med å komme seg høyt i terrenget, sier Høgaas. Som er spent på om steinalderarkeologer er i stand til å finne spor etter menneskene og katastrofen de må ha opplevd.

Et tykt lag med finkornet sand (silt) la seg som et lokk over fangst- og jaktområdene til steinaldermenneskene.

– Folk som bodde på Romerike og rundt Oslofjorden i eldre steinalder fikk nok livsgrunnlaget sitt mer eller mindre ødelagt.

Her kan du se en YouTube-video der Fredrik Høgaas presenterer funnene fra denne forskningen, for medlemmer av Norges Geologiske Forening (engelsk).

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at Jutulhogget er Nord-Europas største canyon/gjel. Dette er ikke riktig. Vi har endret teksten til «en av Nord-Europas største.»

Referanser og kilder:

Fredrik Høgaas og Oddvar Longva: «The early Holocene ice-dammed lake Nedre Glomsjø in Mid-Norway: an open lake system succeeding an actively retreating ice sheet», Norwegian Journal of Geology, 2019

Louise Hansen, G.A. Tassis, Fredrik Høgaas: «Sand dunes and valley fills from Preboreal glacial‐lake outburst floods in south‐eastern Norway – beyond the aeolian paradigm», Sedimentology, september 2019.

Geoforskning.no og SNL