Å bygge en base på månen har vært en science fiction-drøm i mange årtier. Månen er vår nærmeste nabo i solsystemet, og er fremdeles det eneste himmelegemet som mennesker har gått på.
Å bygge en base her har lenge blitt sett på det som neste, naturlige steget mot en kolonisering av solsystemet. Det amerikanske militæret har utforsket alternativer siden 1950-tallet.
Ambisjonene har fått mer realistisk luft under vingene de siste årene. Et av målene for det pågående Artemis-programmet til USA er å bygge en permanent månebase. Planene beskrives blant annet i dette NASA-sammendraget.
Men amerikanerne ligger ikke an til å ha månen for seg selv. Spesielt Kina har intensivert arbeidet med oppdrag til månen. De har et internasjonalt lag med blant annet Belarus og Pakistan om bord, og Kina har kunngjort at basen skal stå klar på 2030-tallet, ifølge Space.com.
Og nå dras månen nærmere jorden – på det politiske plan. Den amerikanske presidenten har bedt NASA om å utarbeide en plan for hva slags tidssone det skal være på månen.
Men hva innebærer egentlig en egen tidssone for månen?
Einsteins spøkelse i månetiden
Dette handler om standardisering. Hvis både statlige og private aktører har mer å drive med på og rundt månen, blir det lettere med koordinering og planlegging med en samkjørt tid.
Dokumentet kaller det Coordinated Lunar Time, forkortet til LTC. Dette skal fungere sammen med universaltiden på jorden, kalt UTC. Dette er den kjente og kjære tidssone-inndelingen vi kjenner på jorden. Storbritannia og deler av Vest-Europa og Vest-Afrika har UTC-tid. Vi i Norge ligger to timer etter UTC-tiden.
Tidssonene på jorden.(Bilde: Heitordp/CIA)
Men vi kan ikke bare bruke denne UTC-tiden på månen. Den er ikke nøyaktig nok, og det henger sammen med Einsteins relativitetsteori.
Et sekund på jorden og et sekund på månen er nemlig ikke helt det samme.
Buzz Aldrin på månens overflate i 1969. Her gikk tiden litt raskere enn tiden ville gjort nede på jorden. Men opplevelsen er helt lik, og forskjellen er mikroskopisk.(Foto: NASA)
Relativistiske effekter
Det er godt etablert at i hvert fall noen deler av universet oppfører seg slik Einsteins relativitetsteori sier at det gjør.
Jo lenger ned vi er i tyngdebrønnen til en stor masse, som for eksempel jordkloden, desto saktere går tiden sammenlignet med noe lenger vekk fra massen.
Det samme gjelder høye hastigheter. Dette har også en effekt på hvordan tiden går, relativt til andre steder som går i andre hastigheter.
Alle satellittene som går i bane rundt jorden, opplever en ørliten tidsforskyvning sammenlignet med oss her nede. Tiden går ikke likt, og dette er et problem når vi skal etablere noe med svært høy presisjon, som akkurat hvor vi befinner oss på jordoverflaten.
Annonse
Det er helt umerkelig for oss, men signalene fra GPS-satellittene må korrigeres i henhold til Einsteins teorier hele tiden, ellers blir ikke posisjonen god nok, og unøyaktighetene blir større og større over tid, ifølge NASA.
Den samme effekten gjelder for tiden på månen. Igjen er det snakk om en bitte liten tidsforskyvelse, og det vil ta 50 år før forskjellen er oppe i et sekund på grunn av relativistiske effekter, ifølge Spacenews.
Men dette er fortsatt for upresist for navigasjon og andre tekniske applikasjoner hvis vi skal tro dokumentet fra den amerikanske presidentens kontor. Det må utvikles planer for hvordan tidsjustering kan foregå på månen, blant annet fordi det vil være små forsinkelser på alle beskjeder og signaler som sendes mellom jorden og månen.
Albert Einstein i 1954, like før han døde.(Foto: AP, NTB)
På jorden er ikke avstandene lange nok til at disse forsinkelsene lager store avvik, men det kan by på mer problemer når man beveger seg lenger ut i rommet.
Dette vil kunne by på overraskende store kommunikasjonsproblemer mellom for eksempel kolonier på Mars og folk på jorden, som du kan lese mer om på forskning.no.
Det er også andre krav til denne tidsstandarden på månen. Presidentens kontor ber også om at standarden holder selv om kontakten med jorden skulle forsvinne. Det krever et selvgående system som holder seg synkronisert.
Det høres også ut som begynnelsen på en sci-fi-roman.
En mulighet er å ha et nettverk med atomklokker på månen som holder styr på den «offisielle» måne-tiden, ifølge Spacenews. Dette er den samme måten vi bruker for å holde styr på tiden på jorden: Et nettverk med svært presise atomklokker.
Så er spørsmålet om USAs nye månetids-standard vil følges av andre månerivaler, som for eksempel Kina.
Dette er et eksempel på hvordan månen også er en del av storpolitikk. Et annet eksempel er framtidig gruvedrift på månen, som flere forskere allerede har advart mot. Dette kan du lese mer om på forskning.no.
