Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig har invitert historiker Kristin Asdal og geolog Henrik Svensen til å diskutere antropocen.
Antropocen er navnet på den geologiske epoken hvor mennesket blir regna som en naturkraft på linje med en meteoritt eller store vulkanutbrudd som har skapt enorme kriser tidligere i jordas historie.
Begrepet, som blei lansert av meteorologen Paul Crutzen i 2002, rommer i tillegg en politisk dimensjon: Er den menneskelige innvirkninga på naturen blitt for stor og burde den reduseres?
– Mennesket har bestandig levd i et samspill med naturen der påvirkninga gradvis har blitt større og flere endringer har skjedd. Men hva slags endringer det egentlig er snakk om, og hvor fort det faktisk har gått, veit vi egentlig overraskende lite om, sier Henrik Svensen.
Han er forsker ved Senter for jordens utvikling og dynamikk på Universitetet i Oslo (UiO) og er blant dem som i størst grad har engasjert seg i den norske debatten om antropocen-begrepet.
Svensen holder i dag på med et prosjekt som skal spore den menneskelige aktiviteten i det geologiske arkivet. Forskerteamet rekonstruerer klima- og miljøhistorie gjennom å undersøke sedimentkjerner under innsjøer.
– Ett lag representer ett år, og på den måten kan vi telle oss tilbake og analysere kjemiske spor etter hva som har skjedd rundt innsjøen med tanke på ulike bosetninger, klimautvikling og eksempelvis flommer, sier Svensen.
– Dette er klimahistorie man tar for gitt at vi veit, men det gjør vi faktisk ikke, sier han.
Antropocen: Et tema som engasjerer på tvers av fagfelt.(Foto: Arve Nordland / UiO)
Miljøspørsmål på 1800-tallet
Sammen med historiker og kunnskapssosiolog Kristin Asdal, professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur på UiO, er Henrik Svensen gjest i Små steder, store spørsmål, en serie fra podkasten Universitetsplassen med Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig, begge fra Sosialantropologisk institutt ved UiO.
Asdal mener antropocen-begrepet har bidratt til at vi forholder oss til naturen på en annen måte enn vi gjorde for bare ti til femten år siden.
– Antropocen innebærer at naturen ikke bare finnes der ute, men også som en aktiv del av menneskelige praksiser, kultur og politikk. Når vi nå er blitt opptatt av naturen på en ny måte, ser vi også fortida annerledes, sier hun.
Asdal har blant annet forska på stortingsdokumenter.
– Når vi snakker om stortingshistorie er vi vant til å tenke på introduksjon av parlamentarismen og kvinnelig stemmerett. Men når vi går inn og undersøker historiske dokumenter fra Stortinget med natur for øyet, ser vi at mange av stortingssakene fra 1800-tallet handla om nettopp miljøsaker, særlig om vern av natur, sier hun.
– Fredningsloven for hval fra så tidlig som 1880, er i så måte ganske interessant. Fiskerne i Nord-Norge var kritiske til hvalfangsten, og mente den ødela for deres fiskerier. De protesterte overfor Stortinget i tretti år før de til slutt fikk en fredning av hvalen, sier Asdal.
Natur er kultur er natur
Thomas Hylland Eriksen påpeker at diskusjonen rundt antropocen-begrepet også utfordrer tradisjonelle skillelinjer mellom fagdisipliner. Samfunnsvitenskapene må ifølge antropologen i større grad enn tidligere innreflektere naturvitenskapelige perspektiver, og vica versa.
– Klimaendringer er en viktig del av det intellektuelle skiftet vi står oppi nå. Klima, miljø og antropocen har fått samme status i samfunnsforskninga som kjønn hadde på 1970- og 1980-tallet, sier Hylland Eriksen.
Annonse
I podkasten forteller Kristin Asdal om da hun begynte å forske på natur tidlig i sin karriere. Mange blei provosert at Asdal som samfunnsforsker skulle forholde seg til naturvitenskapelige problemstillinger.
– Det var geologene og de som holdt på nede på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som kunne natur. Vi skulle drive med kultur. Heldigvis har skillet mellom kultur og natur blitt grunnleggende problematisert i og med antropocen-begrepet, sier hun.
Samarbeid på tvers av fagene er et viktig poeng også fra det naturvitenskapelige perspektivet, mener Henrik Svensen.
– Som geolog får jeg ut data av en stein. Men hva betyr dataen? Det tverrfaglige er viktig for å svare på slike spørsmål, sier han.
Hylland Eriksen legger til at det altfor lenge har vært knute på tråden mellom humanister og naturvitere.
– Vi har sett verden på nokså forskjellige måter og prøvd å slå hverandre i hodet med fakta og fortolkninger, sier han.
Antropocen kan også gjøre oss late
Antropocen forandrer hvordan vi tenker om verden og hvordan ganske ulike fag kan overlappe hverandre. Ståle Wig lurer på om ikke også begrepet fører med seg enkelte problemer.
– Kan vi forskere bare komme sammen og snakke om antropocen, eller er det noen problemer med slike tverrfaglige samtaler? spør han i podkasten.
Henrik Svensen tror at hovedutfordringa ved tverrfaglighet er at man ikke kjenner hverandres fagfelt og ikke forstår hverandres fagspråk. Han foreslår derfor ei alternativ, mer systematisk tilnærming.
– Eksempelvis kunne man tenke seg et studieløp hvor studenten eksponeres mot flere fagfelt samtidig og ikke bare snevres inn til en mastergrad ved ett institutt. Jeg hadde lenge lyst til å bli idéhistoriker, før jeg endte opp på Institutt for geofag, sier Svensen.
På sin side tror ikke Kristin Asdal at begrepet antropocen endrer noe i seg sjøl.
Annonse
– Antropocen gjør oss til og med kanskje mer slappe. Vi er alle enige om at dette er et fint begrep, at naturen er viktig og at vi må ta den innover oss på nye måter. Men konsekvensen av det antropocene, er hva vi må konsentrere oss om. Vi må undersøke hva det er som skjer med vårt forhold til naturen, på hvilke måter endringer skal skje, og hvordan endringer skal avveies mot andre forhold, sier hun.
– Det er ikke nok å begynne å snakke om naturen på en ny måte, sier Asdal.
Små steder, store spørsmål – en serie fra podkasten Universitetsplassen. Hør hele episoden her:
Om Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, ofte sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. Du finner podkasten i alle podkastapper, for eksempel Apple podcasts og Spotify.
