Det er ikke noe gammeldags med den reisen romsonden har vært ute på de siste fem månedene. Heller ikke over teknologien som sørget for at Insight landet trygt på egen hånd, uten mulighet for å bli styrt fra kontrollrommet.

Det er heller så avansert at det tilhører fremtiden. I hvert fall i mine uvitende og enfoldige øyne.

Men det er noe pioneraktig over Mars-ferden som sender tankene tilbake til eksotiske ekspedisjoner, enestående eksperimenter og epokegjørende rydding av upløyd vitenskapsmark.

Endelig skal forskerne få svar:

Hva er egentlig inni Mars?

På vitenskapens vegne

Som Charles Darwins jordomseiling med «HMS Beagle» på 1830-tallet før verden visste noe som helst om evolusjonens uransakelige visdom og veier.

Eller Jean Bernard Léon Foucaults pendel i Pantheon i Paris som i 1859 viste hvordan Jorda roterer rundt sin egen akse.

For ikke å glemme solformørkelsen i 1919 som bekreftet Einsteins generelle relativitetsteori.

Og selvfølgelig alle forskerne som med fare for både liv og helse la ut på årelange reiser i bitende isøder, fiendtlige fjellformasjoner og krigerske regnskoger.

Inn i det ukjente dro de. Det er det romsonden Insight nå gjør på vitenskapens vegne. Eller rettere sagt ut i det ukjente.

Teori, observasjon – ny teori, ny observasjon

Denne gangen er det ikke den lett salgbare jakten på mulighet for liv som er den viktigste motivasjonen for Mars-ferden. Selv om noen har lagt mest vekt på at Insight er en forløper for de første menneskene på Mars, er det vitenskapens utrettelige forsøk på å forstå verden rundt oss den skal dyrke de neste to årene.

Forskerne har teorier om hvordan Mars ser ut på innsiden. Teoriene er ikke hentet ut av løse lufta, hvis noen har glemt hva en vitenskapelig teori er. De er basert på alt det de vet om forhold på og i Jorda.

Men de har ikke vært sikre. Det har ikke vært mulig å gjøre de observasjonene vitenskapen krever. Ikke før nå.

Forskere vi har snakket med, tror ikke det vil dukke opp noe veldig revolusjonerende i signalene som snart kommer strømmende, men helt sikre kan de ikke være.

Her er de vellykkede Mars-landingene

Tålmodighet er en vitenskapelig dyd

Det sitter forskere rundt i verden med motstridende teorier om geologien på Mars.[1]

Kanskje vil resultatene Insight sender hjem, slå beina under noen av dem. Eller kanskje ikke. Kanskje må de vente til neste tiårs enda mer avanserte Mars-ferder klarer å ta med steinprøver tilbake.

Heldigvis har vår tids vitenskapskvinner og -menn arvet dyden tålmodighet fra sine historiske forgjengere. Jakten på sannhet går med enkelte unntak foran ønsket om sanntidig oppmerksomhet. Og sannheten krever tid. Det har den alltid gjort.

Dette er vitenskap på gamlemåten, folkens.

[1] Areologi som det egentlig heter, «geo» betyr nemlig «jord», så de har gitt dette fagfeltet et eget navn, men uansett, dere skjønner hva jeg mener. Ordet areologi kommer fra den greske krigsguden Ares, han som romerne kalte Mars og som altså ga navn til planeten.