Blåser opp støv i øde ørkenlandskap. Slik ser NASA for seg at det vil se ut når InSight lander på Mars. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)
Blåser opp støv i øde ørkenlandskap. Slik ser NASA for seg at det vil se ut når InSight lander på Mars. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)

Derfor lander InSight på det kjedeligste stedet på Mars

Mandag kveld skal romsonden InSight etter planen lande på Mars. Det er ikke de spektakulære bildene som skal sendes hjem denne gangen.

Published

– NASA har valgt ut et sted som er litt kjedelig. Flatt, åpent og ikke så veldig spennende, egentlig, sier Marianne Vinje Tantillo, fagsjef, Romstasjon og utforskning ved Norsk Romsenter.

Akkurat det er det selvfølgelig veldig gode grunner til.

– Det er ikke overflaten de er interessert i denne gangen, sier Tantillo til forskning.no.

Romsonden Insight

Navnet Insight er slags en forkortelse for Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport.

Skutt opp 5. mai 2018.

Lander på Mars 26. november 2018.

Målet er å undersøke det indre av Mars for å finne ut hvordan jordlignende (terrestriske) planeter utvikler seg.

Størrelse: 6,0 x 1,56 x 1,0 meter med utslåtte solpaneler.

Vekt på landingsenhet: 358 kg.

Insight må stå flatt og støtt når den skal hamre seg ned i Mars-grunnen for å måle temperatur og varmebølger i de fem øverste meterne. Et seismometer som skal følge med på den minste bevegelse i undergrunnen, trenger også det rette underlaget.

– Det er viktig at den står støtt når den lander, men det er også viktig at den står et sted disse instrumentene kan brukes, sier Tantillo.

Altså ingen bakker, steiner, hauger eller fjell. Minst mulig risiko og færrest mulig utfordringer.

Viktig med god kontakt

Professor Stephanie Werner ved Universitetet i Oslo venter spent på resultatene Insight etter hvert skal sende tilbake. Hun forsker på hvor gammel Mars-overflaten er, og baserer seg blant annet på kratrene som dannes etter meteornedslag.

– Seismometeret trenger veldig god kontakt med bakken for å gjøre målinger, sier hun til forskning.no.

– Derfor valgte de det kjedeligste stedet på Mars som landingssted, sier Werner.

Seismometeret (til venstre) og instrumentet som skal hamre seg nedover i overflaten for å måle temperaturen er avhengig av et flatt og støtt underlag. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)
Seismometeret (til venstre) og instrumentet som skal hamre seg nedover i overflaten for å måle temperaturen er avhengig av et flatt og støtt underlag. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)

Pregløst

NASA-forsker Bruce Banerdt sammenligner landingsstedet med en ørken.

– Det kommer kanskje til å se ut som bunnen av en sjø i en ørken fordi det vil være veldig flatt og veldig pregløst, sier han i en av NASAs podcaster.

Området Elysium Planitia ligger nær den røde planetens ekvator og er egentlig en eldgammel og størknet lavastrøm.

– Sannsynligvis kan vi ikke se noe som helst i mange kilometers omkrets, sier Banerdt.

Studerte tusenvis av skygger

– Tenk deg et supertørt sted der sandkornene knaser under føttene mens du går. Sandete flater med steiner som stikker opp, sier NASA-geolog Matt Golombek når han beskriver Elysium Planitia.

Han har ledet arbeidet med å velge riktig sted for Insight-landingen. Satellittbilder har vært viktige, men de er langt fra detaljerte nok.

– Alt du ser er disse landformasjonene. I enkelte tilfeller har du en ide om hva slags materialer som er der, men i mange tilfeller er det ikke så tydelig, sier Golombek.

Derfor har de også programmert datamaskiner til å måle flere hundre tusen steiner basert på skyggene de kaster. Og de har sett på hvor tett det er med kratere etter meteornedslag.

Ikke for hardt, ikke for bløtt

Instrumentet som skal banke seg ned i Mars, er avhengig av at det ikke er for hardt. Det kommer ikke gjennom altfor hard stein. Derfor måtte underlaget være litt sandaktig.

Men ikke for mye.

– Noen steder på Mars er det sannsynligvis flere meter tykke lag av ekstremt fint kornstøv, som en slags talkumpulver, forteller Golombek.

Slike steder risikerer de at Insight bare synker rett gjennom.

– Det er absolutt ikke et bra sted å sette en Mars-lander som drives av solkraft. Alt støvet vil legge seg på solpanelene, og det vil redusere kraften, sier Golombek.

Slik ser NASA for seg at selve landingen vil foregå:

Mye som skal stemme

I kveld får vi svar på om Insight i det hele tatt kommer på plass på den nøye utvalgte landingsposisjonen.

Marianne Vinje Tantillo ser med skrekkblandet fryd fram mot de seks og et halvt «skremselsminuttene» som avgjør om nedturen blir en opptur.

– Det er så veldig mye som skal gå bra. Og vi vet ikke om det har gått bra før den har landet og sender signaler tilbake.

– Mars er en skummel planet å lande på. NASA har klart seg fint med roverne sine, men det er veldig mye som skal klaffe, sier Tantillo.

Signalene bruker åtte minutter på den lange veien, så innen dramaet begynner for oss her på Jorda, er det hele allerede avgjort.