Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Her tar forskerne prøver fra tidevannsavsetninger ved Lista, et av få steder langs norskekysten der målinger viser en pågående marin transgresjon, altså at havet stiger raskere enn landet.
Her tar forskerne prøver fra tidevannsavsetninger ved Lista, et av få steder langs norskekysten der målinger viser en pågående marin transgresjon, altså at havet stiger raskere enn landet.

Forskere skal finne framtidas havnivå

Forskere starter nå med å kartlegge endringene i havnivået langs hele Norskekysten etter siste istid. Målet er å beregne hvor høyt havet vil stå de neste århundrene.

Publisert

Det globale havnivået har steget hele tiden siden siste istid. Satellitt- og tidevannsmålinger at havnivået i dag stiger stadig raskere.

Havnivået i Norge har forandret seg i fortiden og vil forandre seg i framtiden. Prognoser fra FNs klimapanel for framtidig havnivåendring indikerer at det globalt vil stige opptil en meter fram til år 2100.

Dette er beregninger som simulerer prosesser basert på antatte årsakssammenhenger i naturen, også kalt numerisk modellering. Men, en slik datamodellering for framtida vil aldri være bedre enn presisjonen av observasjonsdata som går inn i modellen.

Nå forbereder norske forskere å samle inn data fra Norskekysten, i prosjektet Quantifying sea level changes in Norway. Målet er at nye resultater skal forbedre grunnlagsdata som går inn i klimamodelleringer, de avanserte beregningene for hvordan land og hav kan se ut mange år fram i tid.

Forskere skal blant annet se nærmere på de fysiske prosessene som forårsaker havnivåendringer før og nå. De skal blant annet lete etter årsaker til forandringer av strandlinja – såkalte strandlinjeforskyvninger.

Havet stiger raskere enn før

Er det havets overflate som har forandret seg eller er det den faste jord som beveger seg? Ellers skyldes det en kombinasjon av disse to og kanskje mange andre faktorer? Og hvorfor skjer det såpass raskt akkurat i vår tid?

– Vi håper å finne ut når denne akselerasjonen i havnivåstigning startet, for bedre å kunne forstå de ulike bidragene til stigningen, og hvor mye menneskeskapt klimaoppvarming som bidrar i denne sammenhengen, sier Anders Romundset som er forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Prosjektleder Thomas Lakeman forklarer at arbeidet er direkte knyttet til klimaendringene på jorda.

– Når isen i Antarktis og på Grønland smelter, stiger havet. Spørsmålet er hvor og hvor mye, og hvor sårbar kysten av Norge vil være for slike havnivåendringer, sier Lakeman.

Både hav og land stiger

NGU skal lede et fireårig forskningsprosjekt i målingene. I samarbeid med forskere fra en rekke institusjoner er målet å legge flest mulig brikker på plass i dette kompliserte puslespillet.

Kartleggingen vil omfatte hele perioden etter siste istid. Forskerne vil se spesielt på tidsrom der endringene har skjedd hurtig og på perioder hvor havnivået har vekslet mellom fall og stigning.

– Lokalt er strandlinjeforskyvninger et resultat av både endringer i havnivå og varierende grad av landheving. Historien er derfor ganske ulik for de forskjellige delene av Norskekysten. Det nye prosjektet vil forsøke å avdekke og forstå årsakene til denne variasjonen, forklarer Anders Romundset.

Arbeidet på innsjøene kan også skje på vinteren, slik som her ved Snefjord i Finnmark. I år starter feltarbeidet i ukene før påske.
Arbeidet på innsjøene kan også skje på vinteren, slik som her ved Snefjord i Finnmark. I år starter feltarbeidet i ukene før påske.

Kystlandskap de neste hundre år

Strandforskyvning er et klassisk tema i norsk kvartærgeologi og helt sentralt for forståelsen av det norske kystlandskapet. Romundset forteller at NGU som institusjon har lang erfaring med denne typen arbeid, men at forskerne nå, i dette nye prosjektet, virkelig får gått til bunns i problemstillingene.

I dag viser målinger fra tidevannsstasjoner og satellitter en akselererende stigning av havnivået. Det er imidlertid ikke kjent i detalj når denne akselerasjonen begynte, og i hvor stor grad den overskrider landhevingen langs norskekysten. Endringene gjennom de siste 2-3000 år blir derfor lagt spesiell vekt på i prosjektet, ved at de instrumentelle målingene blir koblet til geologiske data bakover i tid.

– Forhåpentligvis vil vi se mønstre og sammenhenger som hittil har vært ukjente. Den nye kunnskapen vi henter om fortidens endringer, vil så gi grunnlag for forbedringer av modelleringsverktøy som framskriver hvordan havet vil stå langs norskekysten de neste århundrene, understreker Anders Romundset.

Feltarbeidet innebærer at forskerne tar seg ut på små innsjøer og borer seg ned i sedimentene på sjøbunnen med forskjellig boreutstyr. Her ser vi Anders Romundset og Thomas Lakeman gjør seg klar til arbeid på Seiland i Finnmark.
Feltarbeidet innebærer at forskerne tar seg ut på små innsjøer og borer seg ned i sedimentene på sjøbunnen med forskjellig boreutstyr. Her ser vi Anders Romundset og Thomas Lakeman gjør seg klar til arbeid på Seiland i Finnmark.

Borer i bunnen av innsjøer

NGUs rolle i prosjektet er først og fremst å skaffe til veie og tolke nye feltdata fra en rekke områder rundt omkring i landet.

– Vi har helt unike forutsetninger for å gjøre et slikt arbeid i Norge, med vår kuperte kystlinje i kombinasjon med generelt sterk landheving etter siste istid. Mellom alle bakkar og berg utmed havet ligger drøssevis av flotte geologiske arkiv på bunnen av innsjøer. Vi skal bore dypt ned i disse innsjøavsetningene og ta opp kjerneprøver, forteller Romundset.

Lagdelingen i prøvene er et naturlig arkiv over hva som har skjedd langs den langstrakte kysten vår. Forskerne forteller at den geologiske historien kan leses som kapitler i ei bok, der vi kan studere og datere hendelsene. Nå vil de utnytte slike naturlige fortrinn i et spennende internasjonalt samarbeid.

Verdensledende geofysikere skal bruke materiale fra norske forskere inn i avanserte modeller for modellering av framtidig havnivå.

Her ligger lange kjerneprøver på en benk. Undersøkelser på laboratoriet viser at de lagdelte avsetningene kan fortelle mye om hva som har skjedd gjennom tidene.
Her ligger lange kjerneprøver på en benk. Undersøkelser på laboratoriet viser at de lagdelte avsetningene kan fortelle mye om hva som har skjedd gjennom tidene.

Skal måle landet rundt

– Kanskje finner vi også noe som gjør at de må endre modellene sine. Det er tross alt vi geologer som sitter på fasiten med våre feltobservasjoner, poengterer Anders Romundset.

Det omfattende feltarbeidet starter først i Finnmark. Prosjektet skal de kommende årene ha aktivitet både i Agder, langs Vestlandet og i Lofoten.

Romundset mener dette prosjektet er viktig fordi vi potensielt står overfor svært dramatiske endringer over, geologisk sett, korte tidsrom.

– Lærdom om slike lignende hendelser og deres konsekvenser fra den geologiske historien vil gi oss innsikt i hva vi kan forvente for norske kystmiljø – hvis prognosene om framtidig havnivåstigning slår til, sier han.

Data fra norskekysten vil vise forskere hvordan endringer har skjedd i tidligere tider, etter siste istid, og vil gi oss ny kunnskap om hvordan issmelting og havoppvarming resulterer i havnivåendringer ulike steder.

Millionstøtte for å måle havnivået

Prosjektet Quantifying sea level changes in Norway (QUANTSEA), fikk i fjor 10 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Dette er et FRIPRO forskerprosjekt, i en åpen, nasjonal konkurransearena som finansierer grunnleggende, grensesprengende forskning inne alle fag. Prosjektsøknaden er et initiativ fra forskere ved NGU. Prosjektet skal også knytte til seg en mastergradsstudent ved Universitetet i Bergen (UiB) og en doktorgradsstipendiat ved NTNU i Trondheim. Norges geologiske undersøkelse vil samarbeider med Kartverket, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen på Vestlandet (HVL), University of Ottawa og Memorial University i Canada.