Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Undervannsfartøyet Ægir 6000 ble fjernstyrt under et tokt i 2016 til å hente karbonatskorpe fra havbunnen på 1200 meters vanndyp utenfor Svalbard. (Foto: NORCRUST)
Undervannsfartøyet Ægir 6000 ble fjernstyrt under et tokt i 2016 til å hente karbonatskorpe fra havbunnen på 1200 meters vanndyp utenfor Svalbard. (Foto: NORCRUST)

Isen i Arktis regulerer metanutslipp fra havbunnen

Lekkasjer av klimagassen metan fra havbunnen utenfor Svalbard er knyttet til både framrykking og tilbaketrekking av is i Arktis, viser ny forskning.

Publisert

Isens bevegelser aktiverer gamle forkastninger i jordskorpen og bidrar til metanlekkasjer på havbunnen langs kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.

– Vi ser det samme mønsteret gjennom de to siste istidene, helt fra 160.000 år tilbake og fram til i dag. Vi kan nå påvise denne sammenhengen i Arktis, opplyser forsker Tobias Himmler ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Stein- og lange kjerneprøver

Forskere fra NGU og Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, deltok på to tokt sommeren 2016.

Det første foregikk med den norske forskningsfartøyet R/V «G.O. Sars» ved Vestnesaryggen utenfor Svalbard. Her hentet forskere opp steinprøver fra havbunnen på 1200 meters vanndyp ved hjelp av det fjernstyrte undervannsfartøyet Ægir 6000.

Noen uker senere ble boreutstyret MeBo70 senket ned fra det tyske forskningsfartøyet R/V «Maria S. Merian» på samme sted. Det forsynte forskningsprosjektet med flere titalls meter lange kjerneprøver.

Havbunnsboreriggen MeBo70 om bord på R/V «Maria S. Merian» utenfor Svalbard. (Foto: Aivo Lepland)
Havbunnsboreriggen MeBo70 om bord på R/V «Maria S. Merian» utenfor Svalbard. (Foto: Aivo Lepland)

Forskere fant karbonatskorper både på havbunnen og i borekjernene. Disse skorpene er fastsementerte sedimenter som dannes når metan fra undergrunnen beveger seg oppover og blir oksidert av mikroorganismer ved havbunnen.

­– Disse karbonatskorpene er geologiske arkiver over gamle metanutslipp på havbunnen, forklarer Himmler.

Karbonatskorper er harde blokker av karbonatsementerte sedimenter på havbunnen. Og karbonat (CaCO3) er salter som bidrar i dannelsen av kalkstein og marmor. Disse harde blokkene gir forskere oversikt over lekkasjer av metan.

Metan (CH4) er en naturlig drivhusgass som kan bidra til oppvarming av atmosfæren. Gassen er et produkt fra nedbrytning av visse typer organisk materiale. Den kan stamme fra mange kilder, både fra havbunnen og permafrostområder på land, men også fra dyr og landbruket.

Mange metanutslipp

Forskerne har datert karbonatskorper ved hjelp av de naturlige radioaktive isotopene uran og thorium.

Dateringen viser tre episoder med metanutslipp i dette området over de siste 160.000 årene.

– Dette har skjedd både når isen på Svalbard og i Barentshavet har rullet ut over kontinentalsokkelen, og når isen har smeltet ned og trykket på jordskorpen har avtatt. Men hvor mye utslipp det er snakk om, det vet vi ikke, sier Himmler.

Tidligere forskning har vist at metanutslipp fra havbunnen har skjedd mange ganger siden siste istids maksimum for omtrent 23.000 år siden og fram til nyere tid.

Slik ser en karbonatskorpe ut på havbunnen. Denne er cirka 1,5 meter bred og 1 meter høy. (Foto: NORCRUST)
Slik ser en karbonatskorpe ut på havbunnen. Denne er cirka 1,5 meter bred og 1 meter høy. (Foto: NORCRUST)

Nå har altså forskerne bokstavelig talt boret seg lengre ned i tidsarkivet.

– Våre resultater viser at metangassen lettere siver oppover i sedimentene når jordskorpen er i bevegelse, ved smelting av is og når eldgamle forkastningene blir aktivert, forklarer Tobias Himmler.

Forskningsarbeidet ble gjort i regi av prosjektet «Norwegian margin fluid systems and methane-derived carbonate crusts» (NORCRUST).

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom Petromaks 2-programmet. Det er ledet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og forskningen er gjennomført i samarbeid med CAGE.

Funnene er i dag publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.

Referanse:

Tobias Himmler m.fl: A 160,000-year-old history of tectonically controlled methane seepage in the Arctic. Science Advances .