Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den største masseutryddelsen i jordas historie tok knekken på 96 prosent av artene i havet og 75 prosent av artene på land.
Det er uklart hva som forårsaket slutt-perm-katastrofen for 252 millioner år siden, men klimaendring regnes som en sannsynlig årsak.
Hvor kom de overlevende fra?
- Mellom slutten på Perm og begynnelsen på Trias-epoken var det en unik utryddelse av arter i havet, og det tok lang tid før livet tok seg opp igjen sammenlignet med andre masseutryddelser, sier Charles Henderson, professor i geologi ved University of Calgary.
- Et uløst spørsmål har vært hvor de marine artene som overlevde utryddelsen kom fra.
Forskningen har i årevis fokusert hovedsakelig på Grønland og sør-Kina, der berglagene stammer fra forhistorisk, oksygenfattig havbunn.
Henderson og hans kolleger undersøkte i stedet urgammel kyst i canadiske berglag.
Lokale oksygenlommer
I Perm-tiden var Canada og resten av klodens landmasser samlet i superkontinentet Pangea, som senere brakk opp og formet dagens kontinenter.
Hvis det stemmer at klimaendring var årsak til masseutryddelsen, ville det ha medført økt CO2-innhold og stadig mindre oksygen i Perm-tidens verdenshav Panthalassa.
Men funn av sporfossiler langs gammel kyst i dagens canadiske Arktis, Alberta og British Columbia, tyder på at det fantes lokale ”oksygenlommer” der forholdene holdt seg levelige.
Spor etter havbunnsorganismer
Sporfossiler er spor etter aktivitet, for eksempel hull eller tunneler boret av forfedrene til dagens marker.
Forskerne daterte fossilene ved hjelp av conodonter, en type mikrofossiler som kjennetegnes ved at de gjennomgikk raske evolusjonære endringer. Små forskjeller i conodont-fossilene kan dermed vise hvilken tid det omliggende berglaget representerer.
- Disse sporfossilene gir en oversikt over havbunnsorganismer som fantes på stedet, og indikerer lokale oksygenrike forhold i et hav som ellers var svært oksygenfattig, sier leder av forskningsprosjektet, Tyler Beatty.
Oksygenrik sone
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Forskerne mener at oksygentilførsel fra kraftige bølger og stormer skapte gode levekår for havbunnsorganismer og dannet en tilfluktssone som beskyttet mot mangelen på oksygen i havvannet.
Annonse
- I denne levelige sonen ble Perm-utryddelsen redusert og tilveksten etterpå fremskyndet. Funnene støtter teorien om at reduserte oksygennivåer er en hovedårsak til at det tok lengre tid før livet tok seg opp igjen etter denne utryddelsen, sier Beatty.
