Da flodbølgen slukte Vestlandet

For 8 200 år siden sendte et undersjøisk skred i Norskehavet en flere hundre kilometer lang flodbølge inn i vestlandsfjordene. Vannet steg opptil 50 meter. Forskere har laget en simuleringsmodell over katastrofen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Figurene viser utviklingen av Storeggabølgen henholdsvis 30 minutter, 90 minutter og 150 minutter etter det undersjøiske skredet i Norskehavet. Målestokken er i meter. (Illustrasjon: Finn Løvholt)"
"Figurene viser utviklingen av Storeggabølgen henholdsvis 30 minutter, 90 minutter og 150 minutter etter det undersjøiske skredet i Norskehavet. Målestokken er i meter. (Illustrasjon: Finn Løvholt)"

Den største katastrofen på Vestlandet etter istiden skjedde da et område på størrelse med Danmark raste ut ved kontinentalskråningen utenfor Nord-Vestlandet for 8 200 år siden.

Skredet på 3 000 kubikkilometer masse sendte en enorm flodbølge (også kalt tsunami) med en bølgelengde på flere hundre kilometer mot Skottland, Shetland, Færøyene, Island og Norskekysten.

Vannet steg fem til ti meter

Fjordvannet steg med opptil én meter i minuttet. Langs kysten på Nord-Vestlandet steg vannet med fem til ti meter. Beregninger viser at vannet steg langt mer i fjordene. I ekstreme tilfeller med 40 til 50 meter.

Skredet kalles for Storegga og ble studert i detalj fordi gassfeltet Ormen Lange ligger i det samme området. Hadde raset skjedd i dag, ville mange vestlendinger lidd drukningsdøden.

"Finn Løvholt. (Foto: Ola Sæther)"
"Finn Løvholt. (Foto: Ola Sæther)"

Basert på ny kunnskap om skredet har forskere laget en ny simuleringsmodell om raset som slukte hele kysten langs Vestlandet, Trøndelag og deler av Nord-Norge.

Kan beregne undersjøiske skred

For å kontrollere simuleringene har bølgeforskerne sammenliknet resultatene med geologiske funn fra Storegga-skredet. Det ble full klaff.

- Storegga er et av verdens absolutt største, kjente undersjøiske skred. Vi har ved hjelp av geologiske funn sjekket at simuleringen av bølgene er riktig. Vi kan nå bruke modellen til å beregne bølgene fra forskjellige typer undersjøiske skred over hele verden, forteller Finn Løvholt fra Matematisk institutt i Oslo.

Han arbeider med doktorgradsavhandlingen på Senter for fremragende forskning, ICG (International Centre for Geohazards) ved Norges Geotekniske Institutt.

Les hele artikkelen i Apollon

Powered by Labrador CMS