Brystkreft er den mest utbredte kreftformen blant kvinner. Rundt 3000 kvinner rammes av denne sykdommen årlig i Norge. (Foto: Reuters)
Brystkreft er den mest utbredte kreftformen blant kvinner. Rundt 3000 kvinner rammes av denne sykdommen årlig i Norge. (Foto: Reuters)

Lettere å skille mellom høy og lav risiko for å dø av brystkreft

Svaret på om risikoen for å dø av brystkreft er stor eller liten finnes kanskje i merkelapper festet på 18 punkter i DNAet.

Publisert

Rosa sløyfe-aksjonen

Rosa sløyfe-aksjonen er en solidaritetskampanje med brystkreftrammede hvor det spres informasjon og øker kunnskapen om brystkreft samt at brystkreftforskning støttes.

Dette er en internasjonal folkebevegelse.

I Norge står Brystkreftforeningen og Kreftforeningen sammen om aksjonen.

Rent praktisk betyr dette at pasientene som har høy risiko for å dø bør få mer aggressiv behandling etter operasjon. De som har lav risiko trenger derimot kanskje mindre eller ikke noe.

Begge grupper vil på denne måten få økt livskvalitet ved å forebygge tilbakefall og unngå unødvendige bivirkninger og seneffekter.

Postdoktor Thomas Fleischer og professor Vessela Kristensen forsker på nye markører for å stille bedre diagnose og prognose for brystkreft.  (Foto: Marianne Frøyland, Kreftforeningen)
Postdoktor Thomas Fleischer og professor Vessela Kristensen forsker på nye markører for å stille bedre diagnose og prognose for brystkreft. (Foto: Marianne Frøyland, Kreftforeningen)

- Målet vårt er å bidra til at ingen pasienter skal bli overbehandlet eller underbehandlet. Dette gjelder både for tidlige stadier av brystkreft og for pasienter som lever med spredning, uttaler professor Vessela Kristensen.

Ved å studere vevsprøver fra 285 norske pasienter og 583 pasienter fra en internasjonal studie har forskerne Thomas Fleischer og Vessela Kristensen funnet en gruppe biomarkører som er synlige veldig tidlig i sykdomsutviklingen. Disse kan gjøre det mulig å skille mellom pasienter med høy og lav risiko for å utvikle aggressiv sykdom og eventuelt dø av brystkreft.

Tidlig og presis diagnose

Hva er så en biomarkør?

Det er kort fortalt molekyler som påvirker biologiske prosesser i kroppen vår. For eksempel kan det være et protein som det finnes mer eller mindre av i syke enn i friske celler, og som kan påvises i en vevsprøve. 

Forskerne leter altså etter noen biologiske markører som enkelt kan måles i laboratoriet. Disse kan si noe om en pasient har brystkreft eller ikke, hvilken type brystkreft pasienten har og hva det sannsynlige utfallet av sykdommen vil være. Vil pasienten bli frisk etter en operasjon eller trenger hun også cellegift og strålebehandling?

Brystkreft er den mest utbredte kreftformen blant kvinner. Når rundt 3000 kvinner rammes av denne sykdommen årlig i Norge, ønsker vi at flest mulig skal få optimal behandling for å ha et best mulig liv. Det foregår derfor svært mye forskning innen dette feltet både her i Norge og internasjonalt.

- Vi forsker for å utvikle nye metoder slik at en tidlig diagnose kan stilles mer presis. Dette vil komme i tillegg til nåværende metoder som for eksempel mammografi, sier Kristensen.

Bedre livskvalitet

Med dagens teknologiske utvikling kan vi finne ut veldig mye mer om kroppen vår enn vi kunne før.

Thomas Fleischer studerer såkalte epigenetiske markører, som kan fungere som biomarkører, for å nærme seg målet om bedre livskvalitet for brystkreftpasienter.

Ved genetiske analyser ser forskerne på endringer i den genetiske koden. Epigenetiske analyser derimot brukes til å se endringer som skjer utenpå den genetiske koden. Disse endringene bestemmer om et gen er såkalt uttrykt eller ikke.

- Vi har de samme genene i alle cellene i kroppen vår, men det at de er ulikt uttrykt gjør at for eksempel brystvev er forskjellig fra lungevev. Dette uttrykket gjør også at kreftceller i brystet er forskjellige fra normale celler i brystet, forklarer Fleischer.

Genene våre ligger på rekke og rad i en DNA-tråd som er rundt to meter lang i utstrakt lengde. Denne DNA-tråden er pakket sammen for å få plass inni cellekjernen. Og det er denne pakkingen som avgjør om et gen blir uttrykt eller ikke. Det vil si om informasjonen i den genetiske koden blir lest av slik at det dannes proteiner som påvirker cellens strukturer og funksjoner. 

- Du kan se på det som tråden i et garnnøste. Deler av tråden er pakket tett inn i garnnøstet, mens andre deler er løkker som stikker litt ut av nøstet. Gener som ligger i løkkene som er løst pakket, vil være de som er uttrykt i den aktuelle cellen, sier Fleischer.

Forskjellig genuttrykk i ulike typer brystkreft

Noe av det som bestemmer denne pakkingen er om det finnes spesielle merkelapper på genene eller ei, såkalt DNA-metylering.

Varmekartet viser om et gen har flere eller færre merkelapper i pasienter sammenlignet med friske personer. Antall merkelapper grupperer de ulike prøvene og danner et slags familietre. Grønn farge for vevstype betyr at prøven er tatt fra friske kvinner, rød betyr at det er en aggressiv svulst, mens blå og lilla representerer mellomstadier der svulsten ikke er aggressiv. Et slikt familietre forteller forskerne om likheter og ulikheter mellom mange kreftsvulster. (Foto: (Illustrasjon: Thomas Fleischer))
Varmekartet viser om et gen har flere eller færre merkelapper i pasienter sammenlignet med friske personer. Antall merkelapper grupperer de ulike prøvene og danner et slags familietre. Grønn farge for vevstype betyr at prøven er tatt fra friske kvinner, rød betyr at det er en aggressiv svulst, mens blå og lilla representerer mellomstadier der svulsten ikke er aggressiv. Et slikt familietre forteller forskerne om likheter og ulikheter mellom mange kreftsvulster. (Foto: (Illustrasjon: Thomas Fleischer))

Fleischer har studert merkelappene i svulster både fra pasienter med forstadier til brystkreft og fra pasienter med utviklet brystkreft. Han har så sammenliknet dem med brystvev fra friske personer.

For hver av de 285 norske pasientene analyserte Fleischer 450 000 punkter som kan få slike merkelapper. Til analysene brukes et dataprogram kalt R. 

- Jeg kan be R gjøre en beregning så mange ganger jeg vil – det å kjøre 450 000 analyser er heldigvis ikke noe problem. For så store datamengder kan R bare holde på med beregningene mens jeg går hjem og spiser middag, sier Fleischer.

Resultatene av analysen viste at det var endringer i merkelappene for 5000 gener mellom friske personer og pasienter med forstadier til brystkreft, og endring i enda 1000 gener for pasienter med utviklet brystkreft.

- Dette viser at de fleste endringene i merkelappene skjer tidlig i utviklingen av brystkreft. Vi tror derfor at de kan ha betydning for kreftutvikling, men dette må det forskes videre på, sier Fleischer.

Ved å sammenligne merkelappene for hver pasient med informasjon om pasienten hadde dødd eller ei, og med hvor lang tid det tok før pasienten eventuelt døde, kunne Fleischer se at 18 punkter i DNAet skilte seg ut.

- Det som forteller oss om pasienten har høy eller lav risiko for å dø av brystkreft, er hvorvidt DNA-tråden har fått en merkelapp eller ei på disse 18 punktene, oppsummerer Fleischer.

Optimalisering av metoden

Disse 18 punktene kan kanskje brukes som en biomarkør for å skille ut hvilke pasienter som trenger mer behandling enn andre. Men for å være sikker på at det er disse 18 punktene som vil gi det mest optimale svaret, må flere pasientprøver analyseres.

- Jeg skal nå i gang med å analysere rundt 1400 nye pasientprøver. Jo flere pasienter vi inkluderer i analysene, jo sikrere kan vi være på at resultatet vil være gjeldende for fremtidige pasienter, sier Fleischer.

Neste steg for forskningsgruppen er å forske på prediktive biomarkører. Det vil si markører som har evnen til å peke ut pasienter som kommer til å ha mer utbytte av en type behandling enn en annen.

- Dette er stor mangelvare i dagens behandling og vi håper vi kan bidra til at pasientene får den riktige behandlingen med en gang, sier professor Kristensen.

Referanse

T. Fleischer og Kristensen VN., m.fl. Genome-wide DNA methylation profiles in progression to in situ and invasive carcinoma of the breast with impact on gene transcription and prognosis. Genome Biol. 2014 Aug 22;15(8):435