Forskere har oppdaget en mutasjon som gir noen sauer enorme, harde og muskuløse rumper. De har oppkalt den etter kjærlighetsgudinnen Afrodite Kallipygos.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den frodige gudinnen Afrodite har flere tilnavn, blant annet Kallipygos, som betyr “hun med den fine rumpa” på gresk.
Forståelsen for hvordan mutasjonen fungerer kan muligens føre til magrere og mer kjøttfulle sauer, samtidig som det kan gi større innsikt i genetikk og arv.
Forskere har lett etter mutasjonen i ti år, og nå viser det seg at bare en enkelt endret DNA-bokstav produserer den såkalte kallipygesauen. Funnene kan bidra til å belyse hvordan muskler og fett blir lagret hos dyrene, og kanskje også hos mennesker.
Muskler på baken i stedet for fett
Den endrede DNA-bokstaven endrer sannsynligvis nærliggende geners aktivitet, slik at kallipygesauene samler muskler istedenfor fett rundt bakenden. Sauene med de flotte endene kan gjøre mat til muskler 30 prosent mer effektivt enn normale dyr.
- Noen mennesker kan ha lignende egenskaper. De vil i tilfelle ha relativt store rumper, og absolutt ikke noe fett, som sprintere, spekulerer den amerikanske genetikeren og medforfatter til studien, Randy Jirtle ved Duke University i Durham i North Carolina, overfor Nature.
Andre genetiske variasjoner i den samme regionen kan påvirke risikoen for overvekt.
En bredrumpet stamfar
"Afrodite og sauene. Likheten er slående."
Væren Solid Gold ble født for 20 år siden, og var den første kallipygesauen. Mutasjonen var et lite mirakel. Saueoppdrettere i Oklahoma hadde prøvd å selektere for mer muskler i flokken, da Solid Gold plutselig dukket opp med en meget markert bakende.
Han ble reddet fra slaktebenken og fikk formere seg. Noen av sauene i avkommet hans videreførte mutasjonen. Alle de bredrumpede sauene som er født siden en hans etterkommere.
- De har form som Arnold Schwarzenegger, og kjøttet deres er veldig seigt. I praksis pumper disse sauene jern uten å løfte vekter, sier Jirtle.
Hvordan arves en stor rumpe?
Forskerne har enda ikke skjønt seg på hvorfor sauene heller legger sine ressurser i muskler enn i fett, men en sannsynlig forklaring kan være at mutasjonen påvirker kontrollen av et nærliggende gen kalt DLK.
DLK blir vanligvis “skrudd av” før fødselen, men det er overaktivt i muskelvevet hos kallipygesauen. Dette kan være grunnen til at sauene er normale ved fødselen, men øker i rumpeomfang mens de blir eldre. Forskere tror DLK er viktig i balansen mellom det å lage muskler og fett.
Vanskelig å finne
Slaktere blir nok glade for sauer med store bakender, og kanskje vil oppdretterne prøve å selektere de møreste kallipygesauene.
Genetikere, på sin side, studerer sauene i håp om å finne ut hvordan store rumper henger med gjennom flere generasjoner.
Oppdagelsen av kallipygegenet er spesielt spennende fordi forskerne har prøvd å lokalisere det i nesten ti år. Midt på 1980-tallet ble det klart for saueoppdretterne som hadde skapt kallipygeslekten at genene brøt nesten alle kjente lover.
Annonse
Fra far, ikke mor
Oppdrettere som parret kallipygeavkom fra Solid Gold fikk mange færre kallipygesauer enn de hadde regnet med. Det viste seg at sauene bare blir kallipyge dersom de arver genet fra faren og ikke fra moren. Alle andre kombinasjoner resulterte i vanlige sauer.
Forskerne som har funnet genet bak de breirumpede sauene sier oppdagelsen kan ha store implikasjoner for gullgravingen i det menneskelige genomet. Kallipygegenet er nemlig del av en sjelden undergruppe av gener som vrir seg unna de tradisjonelle metodene for identifikasjon og kartlegging.
Denne typen gener kalles merkede (eng. imprinted) gener, fordi de er stemplet med markører som inaktiverer en av foreldrenes kopi. Slike gener er ganske sjeldne og uvanlige, og fungerer ofte i bestemte vev og over definerte intervaller i løpet av et dyrs utvikling.
Mektige merkede gener
- Merkede gener er som sopper, de opptrer i grupper. I tillegg viser de en dominoeffekt; i det en mutasjon av et merket gen kan sette fem eller ti gener ut av funksjon, spesielt når de alle er regulert som en gruppe, sier Jirtle.
Han mener genene både er utrolig mektige og unnvikende, og at de fører oss inn på et helt nytt område for tenking om genregulering.
Det er ukjent hvorvidt genet kommer til å revolusjonere vår kjære lammesteik, eller om tilknytningen til den greske gudinnen kommer til å gjøre konsumenter amorøse ved synet av de yppige skinkene.
