Genmodifiserte avlinger gir superugress
For første gang har forskere klart å vise at ugressplanter kan bli sterkere og mer hardføre ved å formere seg med genetisk modifiserte avlinger. Samtidig viser franske forskere hvor lett ugress kan bytte gener med genmodifisert sukkerroe.
Begge deler er funn som legger vekt på at de som utvikler genmodifiserte avlinger (GM-avlinger) må være forsiktige når det gjelder hvilke egenskaper de introduserer i plantene, i tilfelle de sprer seg ugjenkallelig til ugress.
Funnene styrker også argumentene for å ta i bruk teknologier som hindrer GM-plantene i å formere seg, og dermed også stopper genene i å spre seg.
Mer aggressive solsikker
En forskergruppe ved Ohio State University har vist i kontrollerte tester at ville solsikker, som blir sett på som ugress av mange jordbrukere i USA, blir mer hardføre og produserer 50 prosent mer frø om de blir krysset med GM-solsikker som er resistente mot frøspisende møllarver.
- Dette kommer som et sjokk, sier forsker Allison Snow til New Scientist. Men hun advarer også mot å overdrive funnenes betydning.
- Dette beviser ikke at alle GM-avlinger er farlige. Men jeg tror vi må være forsiktige, for gener kan være svært verdifulle for et ugress, og de kan bli værende for alltid så fort de er der ute.
Genene sprer seg
Selskapet Hi-Bred som har utviklet GM-solsikken sier de ikke har noen planer om å selge den kommersielt. En talsmann sier også at eksisterende GM-avlinger som soyabønner og mais ikke har noen ville slektninger i USA. Og selv om genmodifisert raps er i slekt med ville sennepsplanter, har genene bare spredd seg til kommersiell raps som ikke er genmodifisert.
Men flere selskaper er i ferd med å utvikle genmodifiserte sukkerroer (sukkerbete), og disse plantene er allerede plantet på forsøksjorder. Studier av normale avlinger med denne planten ved University of Lille i Frankrike, viser at man har undervurdert sjansene for at GM-sukkerroer bytter gener med de ville betene som vokser mellom dem.
Beteplantene krysspollinerer
Bete hører til gruppen rotvekster og slekten meldefamilien. Artene krysspollinerer, i hovedsak ved hjelp av vind. Dyrket bete er delt i fire underarter; fôrbete, sukkerbete, rødbete og bladbete. Alle artene kan krysse med hverandre, og det dannes hybrider.
- Vi har funnet ut at gener kan flytte seg mellom alle plantene, skriver de franske forskerne i Journal of applied Ecology. Situasjonen med sukkerroer er dermed spesielt komplisert, fordi genene går begge veier.
Dermed kan de ville plantene forurense åkerstammene og redusere avlingene, i tillegg til at ugrassbete kan få tilført gener fra GM-bete som gjør dem mer hardføre.
Bioteknologinemnda sa nei
Dersom de ville betene plukker opp gener som er resistente mot insektmidler, kan de komme til å bli en enda større plage for jordbrukerne. I Norge anbefalte Bioteknologinemnda i fjor at myndighetene ikke innvilget en søknad om å få drive markedsføring for genmodifisert fôrbete.
Årsaken var faren for at kryssing mellom fôrbete og strandbete vil gi hybrider som kan bli mer aggressive enn noen av sine foreldreplanter - et nytt superugress.
Jouralreferanse: Journal of Applied Ecology (vol. 39, s. 561).