Assistert befruktning skal bli vanligere i norske grisefjøs.
Assistert befruktning skal bli vanligere i norske grisefjøs.

Fem dager gamle grisefostre skal selges til utlandet – om de bare klarer reisen

Dyrevernere er kritiske til assistert befruktning av gris.

En forskergruppe på Norsvin skal forske fram bedre metoder for å befrukte gris på laboratoriet og frakte frosne embryoer ut til purker i Norge og utlandet. Det er et framskritt, ifølge Norsvin.

Dyrevernere er ikke enige.

Norsvin er eid av norske svineprodusenter. Selskapet driver med næringspolitikk, avl og forskning.

Reina Jochems og kollegaene hennes skal forske på grise-embryo som er fem-seks dager gamle. Embryo er et foster i tidligste fase av svangerskapet. De har fått 6,3 millioner kroner til dette.

– Vi skal undersøke metoder for å fryse ned disse celleklumpene raskt, sier Jochems til forskning.no. I fjor tok hun doktorgraden på metoder for å lage embryoer i laboratoriet.

Det er tre måter å befrukte en hunngris på.

Nye griser fra laboratoriet

Det ene er gamlemåten: paring mellom en råne og en purke. Det skjer sjelden i norsk landbruk i dag.

Den andre er kunstig befruktning, som er det aller vanligste. Da er det bonden som inseminerer purkene med sæd fra en av 300 råner ved Norsvins seminstasjon på Hamar.

Den tredje måten er assistert befruktning, og det er dette Reina Jochems forsker på.

Assistert befruktning foregår på samme måte for mennesker, kuer og griser.

Egg hentes ut av hunndyret. Eggene blandes med sæd i en skål på laboratoriet. Lykkes det, blir det liv. Embryoene kan settes inn i hunndyret med en gang eller fryses ned.

En annen variant er å hente embryoer ut av befruktede purker.

Så blir embryoene fraktet til grisefjøs i Norge eller utlandet. Der settes de inn i andre purker.

De vanskelige grisekroppene

– Når vi gjør befruktningen på laben, kan vi bruke yngre purker som kan få flere embryoer. Dette er av interesse i avl. Bruk av embryoteknologi gir nye muligheter for Norsvin til å eksportere sine genetiske produkter internasjonalt, sier Jochems.

Assistert befruktning på griser byr på flere problemer.

En utfordring er kroppen deres. Anatomien til griser er spesiell.

De har livmorhorn. Hos mennesker kommer egglederne rett ut i livmora. Griser, derimot, har lange, krøllete horn som ligger mellom egglederne og livmora. I hornene ligger opptil 15 grisefostre på rekke og rad.

– Det er en utfordring å ta ut embryoer fra gris. Det er vanskelig å komme seg til toppen, sier Jochems.

Et annet problem er transporten fra laboratoriet til grisefjøset. Og det er her nedfrysing kommer inn.

Mindre skader med rask nedfrysing

– Embryoene holder seg bare i 24 timer uten frysing. Holdbarheten øker når vi fryser dem ned før de fraktes av gårde, sier Jochems.

Det er ikke enkelt å fryse ned embryoer. Risikoen for skader på embryoene er spesiell stor hos gris. Jochems håper at rask nedfrysing skal forhindre dette.

– Vi har fire år på oss og skal prøve ut ulike metoder.

Reina Jochems tok doktorgraden egg og embryo i to norske griseraser. Nå jobber hun med å fryse ned embryoene.
Reina Jochems tok doktorgraden egg og embryo i to norske griseraser. Nå jobber hun med å fryse ned embryoene.

Forskerne ved Norsvin samarbeider med forskere fra NMBU, Høgskolen i Innlandet og Wageningen University i Nederland. Snart skal de reise på embryokongress. Der vil de høre om forskning på ulike dyrearter. De har også besøkt en klinikk for assistert befruktning av mennesker.

– Å se hvordan de gjør det på kvinner og andre dyrearter, gir oss innsikt i deres erfaringer. Det kan gi oss nye tanker for hvordan vi kan gjøre det på griser, sier Jochems.

Målet hennes er å få Norge på embryo-kartet.

Norske griser er attraktive

– I Spania har de forsket på embryoteknologi allerede i 30 år, men det er fortsatt ikke brukt i avl på grunn av alle utfordringene. I Norge startet vi opp med forskning på dette for bare fem år siden. Derfor er det viktig å bygge opp kompetanse her i landet, sier Jochems.

De fikk midler til prosjektet gjennom en forskningsavgift på landbruksprodukter og i jordbruksavtalen.

Norske griser er attraktive internasjonalt, ifølge forskeren.

Her i landet får grisene mindre antibiotika enn noe annet land i Europa. Det er derfor også lite forekomst av resistente bakterier, ifølge Norsvin.

Dessuten er det en rekke sykdommer norske griser ikke har, som smittsom spedgrisdiare, smittsom grisehoste, svineinfluensa, munn- og klauvsjuke og svinepest.

Likevel har norske griser noen sykdommer, men helsen deres har blitt bedre de siste 20 årene gjennom avl og forebygging. Nå er det mindre av bogsår og leddproblemer. Flere smågriser overlever. Og norske griser utnytter fôret godt, ifølge Norsvin.

35.000 doser sæd

I fjor eksporterte Norsvin 1.200 levende gris og 35.000 doser sæd til utlandet, i hovedsak Europa, USA og Sør-Amerika.

Det er ikke mye sammenlignet med det nederlandske selskapet, Topigs, som Norsvin fusjonerte med i 2014. De selger 9 millioner doser sæd i året.

Klarer forskerne å få til gode metoder for nedfrysing, vil assistert befruktning brukes i avl i Norge. I tillegg ønsker Norsvin å tilby genetisk materiale, det vil si de frosne embryoene, på nye markeder i utlandet, skriver de i en pressemelding.

– Hvis vi kan klare å ta ut flere embryoer av gangen og fra yngre purker, er det genetisk framgang, sier Reina Jochems til forskning.no.

Grisesperm dryppes ned på en plate på laboratorium i Tyskland. I Norge selges sæd fra råner fra Norsvins seminstasjon på Hamar.
Grisesperm dryppes ned på en plate på laboratorium i Tyskland. I Norge selges sæd fra råner fra Norsvins seminstasjon på Hamar.

Målet er å avle fram griser som er sunnere, mer fruktbare, mer lønnsomme og som smaker bedre.

– Bra for klima og dyrevelferd

Jochems forteller at uttak og transport av embryoer fra gris er viktig for å øke biosikkerheten.

– Når vi sender embryoer i stedet for levende gris, reduserer vi smittefaren. Det ser vi at kan bli et krav fra internasjonale kunder. Dessuten kan vi innføre nye gener i grisebesetninger som allerede er fri for ulike sykdommer. Det er spesielt aktuelt i Norge.

Så er det også bra for klima og dyrevelferden, ifølge Jochems.

– Transport av levende dyr har et større klimaavtrykk, og det koster mer enn frakt av frosne embryoer.

Daglig leder Anton Krag i Dyrevernalliansen.
Daglig leder Anton Krag i Dyrevernalliansen.

– Dette vil også redusere transport av levende dyr. Det er bra for dyrevelferden, sier Jochems.

Det er ikke alle enige i.

– Negativt for dyrene

– Dyrevernalliansen er ikke overbevist om at embryooverføring er en dyrevelferdsforbedring for grisen totalt sett, skriver zoolog og daglig leder Anton Krag i en epost til forskning.no.

Han tror det heller dreier seg om reduserte kostnader og økt kontroll.

– Embryooverføring kan redusere behovet for dyretransport, men samtidig kan inngrepene som inngår i praksisen være en betydelig negativ belastning for dyrene, mener Krag.

Ifølge Dyrevernsalliansen innebærer embryooverføring som oftest hormonbehandling, inngripende uttak av eggene fra donorhunnen, sædtapping av hanndyret og til slutt kunstig innlegging av embryo i mottakerhunnen.

– Det er fortsatt lite kunnskap om embryooverføring på gris. Vi vil be Rådet for dyreetikk vurdere temaet. Rådet har tidligere vurdert embryooverføring på småfe og storfe, belyst flere uheldige sider ved dyrevelferden, og kommet til ulike konklusjoner om hvorvidt praksisen er dyreetisk forsvarlig, mener Krag.

– Vi bruker ikke nye teknikker dersom de belaster dyrene negativt, svarer Jochems.

Hun forteller at embryooverføringen skjer uten kirurgi. De overfører embryoene med kateter uten bedøvelse mens purkene står og spiser. Dyrevelferd er viktig for Norsvin, ifølge forskeren. Derfor tar de kortisolprøver for å måle stress hos dyrene.

– Vi sjekker også om det er andre negative belastninger. Alt dette skjer under tilsyn av Mattilsynet, sier Jochems.

Rettelse:
Det sto først at Landbruksdirektoratet finansierte prosjektet. Men midlene kom fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, som er finansiert av en forskningsavgift på landbruksprodukter samt bevilgninger over jordbruksavtalen. Landbruksdirektoratet er sekretariat.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS