Når korsbåndet ryker: Hvilke elementer er viktige i et behandlingsforløp? Må du operere eller er det tilstrekkelig med kun rehabilitering? Hva passer best for den enkelte pasient? Og hvilke faktorer kan forutse eller bidra til at noen pasienter får bedre resultater enn andre?

Dette er noen av spørsmålene Marie Pedersen har forsøkt å besvare i sin doktorgradsavhandling.

Hva er viktig i behandlingen?

Pedersen ble utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og fullførte senere sin mastergrad i idrettsfysioterapi ved Norges idrettshøgskole i 2017.

Siden det har hun jobbet som fysioterapeut ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (Nimi) og har en spesiell interesse og kompetanse innenfor rehabilitering av kneskader.

Hun har sett nærmere på behandling og prognose etter en fremre korsbåndskade, en såkalt ACL-skade.

– Vi har fortsatt en del å gå på for å optimalisere resultatene etter ACL-skader. Dette prosjektet bidrar til økt kunnskap om hvilke elementer som er viktige i et behandlingsforløp, samt forventet forløp og prognose til pasienter med fremre korsbåndskader, forklarer Pedersen.

Rammer rundt 4.000 nordmenn hvert år

Fremre korsbåndskader er den hyppigst forekomne alvorlige kneskaden i verden, og bare i Norge skades cirka 4.000 mennesker årlig.

Følgende behandlingsmetoder for fremre korsbåndskader benyttes i dag:

• Operasjon (rekonstruksjon av korsbåndet) pluss opptrening
• Kun opptrening med mulighet for sen operasjon ved behov

Nåværende studier viser tilnærmet likt resultat etter behandling med operasjon og kun opptrening ved fremre korsbåndskader.

Korsbåndspasienter er imidlertid en blandet pasientgruppe og én behandling passer ikke nødvendigvis alle.

Trenger flere studier

Valget mellom operasjon og kun opptrening er bare én del av et behandlingsforløp: høykvalitets opptrening, pasientinformasjon, operasjonsindikasjoner, funksjonstesting og tydelige kriterier for retur til idrett og er også viktige elementer.

Ifølge Marie Pedersen trenger vi derfor studier som evaluerer resultatene etter helhetlige behandlingsstrategier som inkluderer alle disse elementene.

For å optimalisere den individuelle behandlingen trengs det også økt kunnskap om hvordan ulike pasienters forløp kan variere etter skade/operasjon. Videre trengs det kunnskap om hvilke faktorer som kan ha betydning for fremtidig knefunksjon.

I Pedersens forskning var målet todelt:

Den første delen av prosjektet gikk ut på å evaluere knefunksjon, fysisk aktivitet og forekomst av slitasjegikt fem år etter skade eller operasjon blant alle pasientene i prosjektet.

Videre gikk del en ut på å undersøke hvem som valgte de ulike behandlingsmetodene, samt om de ulike behandlingsmetodene ga forskjellige resultater.

Del to gikk ut på å undersøke om det finnes subgrupper av pasienter som utvikler ulik knefunksjon over tid etter skade/operasjon, samt identifisere hvilke faktorer som kan være av betydning for resultatet.

Del av større prosjekt

Doktorgraden er en del av et større prosjekt, «The Delaware-Oslo ACL cohort study», hvor forskere har fulgt 276 pasienter med en førstegangs fremre korsbåndskade over fem år.

Alle pasientene fulgte en spesifikk behandlingsalgoritme bestående av følgende punkter:

• Et fem ukers rehabiliteringsprogram med styrketrening og øvelser av balanse og stabilitet for å forbedre knefunksjonen før de tok et behandlingsvalg om operasjon versus kun rehabilitering. De gjennomgikk også funksjonstester av kneet.
• Pasientene mottok informasjon og tok et behandlingsvalg sammen med fysioterapeuter og ortopeder. De ble anbefalt operasjon hvis de opplevde instabilitet under aktivitet eller hvis de ønsket å returnere til aktiviteter med mye vridning som for eksempel fotball og håndball.
• Videre rehabilitering, funksjonstesting og tydelige funksjonskriterier før retur til idrett. Funksjonskriterier vil si tester av styrke forside og bakside lår og hinkeevne.

Basert på behandlingsvalg ble pasientene sammenlignet på knefunksjon, fysisk aktivitet og forekomst av slitasjegikt.

Resultater fem år etter skade eller operasjon

Av pasientene som deltok i studien, gjennomgikk 64 prosent tidlig ACL-rekonstruksjon, 11 prosent sen ACL-rekonstruksjon og 25 prosent hadde kun rehabilitering som behandlingsmetode.

Behandlingsstrategien som ble brukt i denne studien, viste gode resultater etter fem år for både knefunksjon, fysisk aktivitet og forekomst av slitasjegikt for alle de tre behandlingsgruppene.

Det var ingen statistiske forskjeller mellom behandlingsgruppene.

Videre ble det identifisert fire subgrupper av korsbåndpasienter basert på endring i pasient-rapportert knefunksjon over tid:

1) Lav: dårlig knefunksjon tidlig etter skaden og ingen/liten bedring (8 prosent av pasientene)

2) Moderat: dårlig knefunksjon tidlig etter skaden, men stor forbedring og et godt resultat på sikt (51 prosent av pasientene)

3) Høy: relativt god knefunksjon tidlig etter skaden, samt stor forbedring og et godt resultat på sikt (38 prosent av pasientene)

4) Høy før avtakende: relativt god knefunksjon tidlig etter skaden, men forverring på sikt (3 prosent av pasientene)

Tilleggsskader på menisk og nye kneskader var viktige faktorer hos pasientene som tilhørte de to minste subgruppene med dårligst knefunksjon (lav og høy før avtakende).

Gode resultater på funksjonstester tidlig etter skaden var imidlertid viktige faktorer hos subgruppen med best knefunksjon (høy).

Kan implementeres i behandling av ACL-pasienter

– De gode resultatene fra prosjektet understøtter bruken av behandlingsstrategien som vi har brukt, oppsummerer Marie Pedersen.

Behandlingen inkluderer høykvalitets pre- og postoperative rehabilitering, funksjonstesting, pasientinformasjon, informert delt behandlingsvalg, samt operasjonsindikasjoner basert på knefunksjon og aktivitetsnivå.

Prosjektet viser at kun rehabilitering også fungerer bra for noen pasienter.

– Denne behandlingsstrategien kan fungere som et godt eksempel som kan implementeres i behandling av korsbåndspasienter, sier hun.

Referanse:

Marie Pedersen: Langsiktige utfall etter behandling av fremre korsbåndskader med enten korsbåndrekonstruksjon eller kun rehabilitering. Doktoravhandling ved NIH, 2022. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Får du ikkje framgang på treningssenteret? Dette anbefalar ekspertane

• 

  Studentar vil logge av mobilen på tur

• 

  Byttet fra p-pille til minipille – da løftet verdensmesteren mer

• 

  Ny forsking om korsbandsskadar: Tung trening gir betre resultat

• 

  – Vi må erkjenne at idretten er ein risikoarena for overgrep

• 

  Dei som var mest aktive som barn og ungdom, var ikkje mest aktive som vaksne

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER