I 2023 drakk nordmenn 43 liter sukkerholdig og 72 liter sukkerfri brus hver i gjennomsnitt, ifølge Helsedirektoratet.
Den søte smaken må nok få mye av æren. Men vi går jo ikke mann av huse over saft.
– Boblene gjør noe spennende med drikken, sier Valérie Lengard Almli til forskning.no. Hun forsker på forbrukeres smaksopplevelser ved Nofima.
Så hva skjer i kroppen når vi smaker kullsyre?
En berøring i munnen
Vi spør en forsker for deg!
Er det noe du lurer på, send oss en e-post på epost@forskning.no. Vi velger ut de beste spørsmålene og skriver en artikkel der vi spør en eller flere forskere om det du lurer på. Blir ditt spørsmål valgt ut, vinner du også en forskning.no-kopp.
På tunga ligger smaksløkene tett i tett. De kan skille mellom de fem grunnsmakene, surt, søtt, salt, bittert og umami.
Aroma fra brusen fanges opp av nesa.
Men hvordan kjenner vi egentlig at boblene prikker?
Kullsyre kommer fra CO2 som sprøytes inn i flasken før den lukkes.
Under høyt trykk løses gassen opp og blir til karbonsyre eller kullsyre på folkemunne. Når vi åpner flasken, pipler CO2 ut igjen.
– Kullsyren blir på en måte en berøring i munnen, sier Almli.
Der treffer de en nerve kalt trigeminusnerven.
– Boblene er en annen dimensjon i opplevelsen, sier Valérie Almli.(Foto: Nofima)
Til vanlig varsler den hjernen om smerte, kulde, varme og sterkt krydret mat.
– Det er nok enklere å like brus med bobler enn å like sterk chili, men det er samme system og samme nerve som sender signal til hjernen, forteller Almli.
Styrter du nedpå med brus, kan du også kjenne at det gjør litt vondt.
Og ikke alle liker den stikkende følelsen i munnen, forteller professor Tom Finger.
Annonse
– Inkludert kjæresten min Sue, som ikke engang liker champagne. Hun påstår at boblene ikke bare er ubehagelige, men også smaker surt, sier Finger i en epost til forskning.no.
Han forsker på smaks- og luktesansen ved Colorado School of Medicine i USA.
Som å kjøre berg-og-dal-bane
Men brussalget viser likevel at mange elsker kullsyre.
Så hvorfor liker vi at det stikker i munnen?
Finger sammenligner det med å kjøre berg-og-dal-bane.
– På den ene siden signaliserer nervene «Hei! Dette kan være farlig», men hjernen din vet at det er trygt, forklarer Finger.
Trigeminusnerven finnes ikke bare i munnen, men forgrener seg ut til ansiktet. Berøring, smerte, varme og kulde er noe av det den kan oppdage.(Illustrasjon: Chu KyungMin / Shutterstock / NTB)
Koffein er også en viktig forklaring
At folk blir avhengige av brus, handler nok allikevel om mer enn smak og bobler, sier Almli.
Cola-lignende brus inneholder for eksempel koffein.