Annonse

Hvorfor elsker vi brus?

SPØR EN FORSKER: Når kullsyren bobler i munnen, får hjernen samme signaler som når vi spiser sterk mat.

Når vi heller brus i glasset, kommer kullsyren ut av brusen som bobler av CO2.
Publisert

I 2023 drakk nordmenn 43 liter sukkerholdig og 72 liter sukkerfri brus hver i gjennomsnitt, ifølge Helsedirektoratet.

Den søte smaken må nok få mye av æren. Men vi går jo ikke mann av huse over saft.

– Boblene gjør noe spennende med drikken, sier Valérie Lengard Almli til forskning.no. Hun forsker på forbrukeres smaksopplevelser ved Nofima.

Så hva skjer i kroppen når vi smaker kullsyre?

En berøring i munnen

Vi spør en forsker for deg!

Er det noe du lurer på, send oss en e-post på epost@forskning.no. Vi velger ut de beste spørsmålene og skriver en artikkel der vi spør en eller flere forskere om det du lurer på. Blir ditt spørsmål valgt ut, vinner du også en forskning.no-kopp.

På tunga ligger smaksløkene tett i tett. De kan skille mellom de fem grunnsmakene, surt, søtt, salt, bittert og umami.

Aroma fra brusen fanges opp av nesa.

Men hvordan kjenner vi egentlig at boblene prikker?

Kullsyre kommer fra CO2 som sprøytes inn i flasken før den lukkes.

Under høyt trykk løses gassen opp og blir til karbonsyre eller kullsyre på folkemunne. Når vi åpner flasken, pipler CO2 ut igjen.

– Kullsyren blir på en måte en berøring i munnen, sier Almli.

Der treffer de en nerve kalt trigeminusnerven.

– Boblene er en annen dimensjon i opplevelsen, sier Valérie Almli.

Synes kullsyre er ubehagelig

Trigeminusnerven nerven har flere oppgaver.

Til vanlig varsler den hjernen om smerte, kulde, varme og sterkt krydret mat.

– Det er nok enklere å like brus med bobler enn å like sterk chili, men det er samme system og samme nerve som sender signal til hjernen, forteller Almli.  

Styrter du nedpå med brus, kan du også kjenne at det gjør litt vondt.

Og ikke alle liker den stikkende følelsen i munnen, forteller professor Tom Finger. 

– Inkludert kjæresten min Sue, som ikke engang liker champagne. Hun påstår at boblene ikke bare er ubehagelige, men også smaker surt, sier Finger i en epost til forskning.no.

Han forsker på smaks- og luktesansen ved Colorado School of Medicine i USA.

Som å kjøre berg-og-dal-bane

Men brussalget viser likevel at mange elsker kullsyre.

Så hvorfor liker vi at det stikker i munnen? 

Finger sammenligner det med å kjøre berg-og-dal-bane. 

– På den ene siden signaliserer nervene «Hei! Dette kan være farlig», men hjernen din vet at det er trygt, forklarer Finger.

Trigeminusnerven finnes ikke bare i munnen, men forgrener seg ut til ansiktet. Berøring, smerte, varme og kulde er noe av det den kan oppdage.

Koffein er også en viktig forklaring

At folk blir avhengige av brus, handler nok allikevel om mer enn smak og bobler, sier Almli.

Cola-lignende brus inneholder for eksempel koffein.

– Så vidt jeg vet, blir ikke folk avhengige av appelsinbrus. Da er det jo fordi det er noe annet i brusen, sier Nofima-forskeren. 

Salget av vann med kullsyre kommer heller ikke i nærheten av søt brus.

Samtidig spørs det om folk ville ha blitt avhengige av Cola eller Pepsi Max om den ikke sprudlet.

Medisin fjernet smaken av kullsyre

Men selv om kullsyre ikke er direkte avhengighetsskapende, finnes det noen interessante anekdoter.

En 48 år gammel mann med fedme drakk sju sukkerholdige brus per dag, ifølge en case-studie fra 2018. 

Derfor ga legene han en medisin som fjernet smaken av kullsyre, slik at brusen smakte dødt.

Resultatet var oppsiktsvekkende. 

Mannen sluttet nesten helt å drikke brus og gikk ned en kilo i vekt per uke, ifølge studien som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Oxford Medical Case Reports

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS