Simen Ådnøy Ellingsen forsker på fysikken bak hvordan væsker og gasser oppfører seg.(Foto: Maren Agdestein)
Spenninger presser vannet sammen
NTNU-forskeren var overrasket over hvor likt plasket oppfører seg hver gang.
– Det er så vakkert å se på det som jobber her, nemlig overflatespenningen, sier Ellingsen.
Litt forenklet prøver denne kraften å trekke overflaten sammen så den blir så liten som mulig, forklarer han.
Spenningen presser vannet sammen til en tynn sylinder.
Så løsner bitte små dråper på toppen og slynges av gårde i stor hastighet.
Når kronen ramler sammen igjen, er det også overflatespenningen sin fortjeneste, mer enn tyngdekraften, ifølge MIT-forskerne.(Foto: Med tillatelse fra forskerne; MIT News)
Resultatet fra den nye studien kan også bli nyttig i Ellingsens egen forskning.
Han regner på hvordan havet suger til seg CO2 fra lufta.
Annonse
Havet er nemlig litt som en svamp.
Og når det regner, blir svampen større.
– Det er ikke lett å forutse hvor mange og hvor store dråpene blir, men det har veldig mye å si for hvor stor den totale overflaten av havet er. For den blir jo mye, mye større når spruten deler seg opp i bitte små dråper, sier Ellingsen.
De nye formlene kan kanskje forbedre klimamodellene.
Mer presise modeller vil kunne avsløre hvordan regn påvirker klimaet.