2009 er det internasjonale astronomiåret. Vitenskapen astronomi skal feires over hele verden, også i Norge, med mange ulike arrangementer.

Det er ikke rart at astronomien feires, for den er en av verdens aller eldste vitenskaper. Astronomi hatt en enorm betydning for kulturer og mennesker siden tidenes morgen.

Astronomien opptar oss sterkt den dag i dag. Nå reiser vi ikke bare store bygg på jorda for å utforske stjernehimmelen, men sender avanserte teleskoper ut i rommet.

- Uansett hvor langt tilbake i tiden vi går, har menneskene vært opptatt av himmellegemene, sa Per Amund Amundsen, professor i fysikk ved Universitetet i Stavanger, under foredrag på Arkeologisk Museum i Stavanger, 10. februar 2009.

Men hvorfor har menneskene vært opptatt av astronomi så lenge? Og hvorfor har noen sider ved astronomien holdt seg omtrent uforandret i tusenvis av år?

Sola

Det første objektet som var gjenstand for astronomisk undersøkelse var mest sannsynlig sola. For de aller første menneskene var det viktig å vite når sola gikk opp og når den gikk ned. Sola ga oss den grunnleggende enheten for tid.

Menneskene fryktet også at den livgivende sola ikke skulle stå opp om morgenen. Om vinteren var de redde for at sola ikke skulle snu og komme høyere opp på himmelen igjen.

Derfor ble store byggverk reist for å undersøke sola, bestemme det nøyaktige tidspunktet for vintersolverv og sikre at sola kom tilbake. Det berømte Stonehenge i Sør-England, påbegynt kanskje så tidlig som 3000 år før vår tidsregning, er et av disse byggverkene.

Andre store verk, som for eksempel pyramidene ved Giza i Egypt, er også påvirket av astronomi.

Giza-pyramidene er gravmonumenter fra cirka år 2600 før vår tidsregning. De er orientert etter himmelretningene og ble bygget slik at lyset fra det som egypterne regnet som Polstjernen kunne nå inn i en smal tunnel høyt oppe på den største pyramiden.

Månen

Månen har vært det viktigste astronomiske objektet, nest etter sola. Vår naturlige satellitt har blitt brukt til tidsregning lenge, siden månen har faser som endrer seg.

I omtrent alle kulturer som har kalender, er det månen som først angir tidsregningen.

- Det er fordi det språklig og skriftmessig sett er lett å telle til 30, sa Amundsen. Høyere tall, som antall dager i et år, er mye vanskeligere å holde orden på.

Senere ble menneskene bofaste og begynte med jordbruk. Da trengte de en mer avansert tidsregning som kunne registrere de ulike årstidene og tidspunktene for å så og høste.

Dermed gikk mange kulturer, for eksempel den babylonske og egyptiske, etter hvert over til en solkalender.

Venus

Nest etter sola og månen er Venus det mest lyssterke objektet på himmelen. Men vi ser den slett ikke jevnt utover året. Noen ganger er Venus synlig ved soloppgang, andre tider ved solnedgang.

De fleste vestlige kulturer kjente til Venus og kalte den for morgenstjernen eller aftenstjernen. Greske Homer er en av dem som omtaler planeten. Men de fleste kulturene oppfattet ikke at morgenstjernen og aftenstjernen var det samme objektet.

Mayaene brukte Venus for å lage kalender over flere år. De hadde et avansert skriftspråk som kunne gjøre dette.

Foruten Venus har de andre planetene i solsystemet ikke hatt stor praktisk betydning for eldre sivilisasjoner.

- Planetene har vært svært viktige for vitenskapen, men ikke i oldtiden, sa Amundsen.

Stjernene

I omtrent alle skriftlige kilder fra vestlig kulturer, omtales stjernebildet Karlsvogna i Store Bjørn som Vogna eller Store Bjørn. I Odysseen kaller Homer stjernebildet for Bjørnen, 700-800 år før vår tidsregning.

Navnene til de andre stjernebildene er også svært gamle. Skrifter fra Sumer, fra cirka 2200 år før Kristus, viser stjernebilder som Steinbukken, Skytten og Skorpionen.

- Men de fleste stjernebildene likner ikke på det de heter, sa Amundsen. Det må litt fantasi til for å se hva de forestiller. Hvorfor har navnene til stjernebildene holdt seg helt frem til i dag?

Navigasjon

Stjernebilder som Karlsvogna, Store Bjørn og Lille Bjørn ble brukt til å seile etter. Denne navigasjonslæren ble overført muntlig. Derfor måtte den være lett å huske.

I tillegg måtte alle være enige om å bruke de samme stjernebildene. Dermed endret denne delen av astronomien seg svært lite over tid.

Senere ble de tolv stjernebildene som planetene beveger seg gjennom i løpet av året, regnet som Dyrekretsen (Zodiaken).