Annonse

– Rasjonelt å velge bort fysikk

– Når jenter velger bort naturfag er det ikke fordi de er mindre rasjonelle enn gutter. De velger noe de tror blir nyttig for fremtiden deres, og langt færre jenter enn gutter ser på fysikk som nyttig, sier professor Jacquelynne Eccles.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

– Jeg ønsker ikke å studere hvorfor kvinner velger annerledes enn menn. Jeg vil heller se på hva som får noen til å velge noe i det hele tatt, sier Jacquelynne Eccles.

Eccles er professor i psykologi ved University of Michigan, og har forsket på kjønn og utdanningsvalg i USA siden 1970-tallet. Det begynte med at hun fikk i oppdrag å forske på hvorfor kvinner ikke studerer matematikk.

– Vi oppdaget fort at dette var feil spørsmål, og at man heller må lete etter svar på det mye større spørsmålet om hva som påvirker oss til å velge som vi gjør. Og det er dette jeg har brukt min forskerkarriere på å studere, forteller Eccles.

Nå nesten førti år etter at professoren først begynte å studere kvinners utdanningsvalg, skrives det mye om at kvinner ikke går inn i de yrkene som på engelsk gjerne kalles STEM: science, technology, engineering, and mathematics. Professoren mener imidlertid at sannheten er mer komplisert enn som så.

– Det er feil å si at kvinner ikke velger naturfag: Innenfor biologi og medisin er det kjønnsbalanse eller til og med en overvekt av kvinner, mens menn dominerer i fysikk og ingeniørfag, påpeker hun.

Individer som velger

Hun har utviklet en metode for å studere utdanningsvalg som tar høyde for både personlige valg og for strukturelle krefter som stenger for noen valg og åpner andre. Metoden peker blant annet på hvordan individer tar aktive valg for å tilpasse seg aksepterte roller i samfunnet.

– De fleste av oss velger å gjøre ting vi tror vi vil lykkes i, og som har en verdi for oss. Hvor vanskelig en oppgave er å lykkes med, vurderes ofte ved hjelp av stereotypier.

– Mennesker er svært villige til å evaluere vanskelighetsgraden av gjøremål de ennå ikke har prøvd. De har ofte også en klar forestilling om hvorvidt de vil trives med gjøremålet, sier Eccles.

Hvem ønsker du å være?

– Under oppveksten utvikler mennesker en idé om hva slags person de ønsker å være, og velger gjøremål som hjelper dem med å demonstrere hvem de er.

– Hvis du ønsker å være feminin, og du ser på fysikkfag som maskulint, vil faget få lav verdi i din vurdering, sier Eccles.

Tidligere positive og negative opplevelser vil også påvirke valg eller til og med evnen til å utføre en oppgave. Eccles viser til en studie hvor asiatisk-amerikanske kvinner på college tok en mattetest.

For halvparten av kvinnene startet testen med å spørre hvilket kjønn de hadde, mens den andre halvparten skulle markere etnisitet.

– Det viste seg at de som krysset av for at de var jenter, gjorde det dårligere enn de som krysset av for at de var av asiatisk avstamning. Den subtile påminnelsen om visse stereotypier – asiater er flinke i matte, jenter er dårlige i matte – var nok til å vekke gode eller dårlige minner.

– De som ble minnet om sitt kjønn fikk økt stressnivået nok til at det påvirket testresultatet. Det er gjort en rekke lignende studier, og dette fenomenet er veldig robust når en person skal utføre krevende tester, forteller Eccles.

Valg, ikke mangler

– Jeg setter søkelys på valg, ikke mangler. Jeg liker ikke teorier som «skylder på offeret», i denne sammenhengen at det er noe galt med jentene når de ikke velger naturvitenskap.

– Jeg tror mennesker handler rasjonelt, og at kvinner ikke handler mindre rasjonelt enn menn. Jeg ser derfor på hvorfor kvinner velger som de gjør, ikke hvorfor de ikke velger som menn, sier hun.

Hun mener at mennesker velger ut fra et begrenset antall muligheter.

– For å endre hva de velger, nytter det ikke å fortelle dem hva de skal gjøre, man må servere dem et større antall muligheter som de kan velge fra. Vi må anta at individer velger rasjonelt ut fra sin situasjon.

– Jeg nekter ikke for at det finnes irrasjonelle handlemåter, men selv om vi er uenige i et valg betyr ikke det at vi bør begynne fra et standpunkt om at det er irrasjonelt.

Troen på geniet

(Foto: Colourbox / Joel Holdsworth)

Når mennesker gjør valg vurderer de også hva valget vil koste.

– Det kan handle om psykologiske kostnader som angsten for å feile eller for suksess, eller tapte muligheter: Hvis man bruker mye tid på lekser, har man mindre tid til andre ting. Hvis man syns matte er slitsomt, kan man velge å konsentrere seg om noe som tar mindre energi, sier professoren.

Å stikke seg ut ved å bryte normene for forventet oppførsel for sitt kjønn kan medføre sosiale og psykologiske kostnader.

I USA er det dessuten store økonomiske kostnader knyttet til utdanning, også før man når universitetsnivå: Ikke alle foreldre har råd til å betale for ekstraundervisning og sommerskoler som er tilgjengelige for skoleflinke elever.

– Vi begrenses også av vår tro på genialitet. I vestlig kultur har vi en tendens til å tro at vitenskapelige evner sitter i genene. Når eleven begynner å slite i et fag, forklarer hun eller han det lett med at «det bare passer ikke for meg».

– Lærere og foreldre støtter ofte opp om denne troen, og ideen om hva man passer til følger ofte en kjønnsstereotypi, sier Eccles.

Har ikke alltid et riktig bilde

Eccles har tatt del i en studie som har fulgt en stor gruppe amerikanske skolebarn fra de gikk i sjetteklasse og fram til i dag, hvor de er i midten av 30-årene.

Informantene har fylt ut spørreskjemaer en rekke ganger i løpet av livet, og forskergruppen har blant annet kunnet se på hvordan oppfatninger barna dannet tidlig i livet påvirket senere valg.

– En ting vi kan se, er at det er kjønnsforskjeller i hvordan barna vurderer sine egne evner. Jenter mener at de er bedre i engelsk enn gutter, mens gutter mener at de er bedre i matte enn jenter. Og jenter vurderer seg selv som bedre i engelsk enn i matte, selv når det ikke er noen grunn til å mene det basert på karakteren i de to fagene.

– Hvis vi ser på karakterer, stemmer det at jenter statistisk sett er bedre i morsmål enn gutter, mens det ikke stemmer at gutter er bedre i matte, sier Eccles.

Velger det de synes er viktig

De samme elevene fikk spørsmål om hvor verdifulle de mente kunnskapene var, og svarene fulgte det samme mønsteret: Gutter mener matte er viktig, mens jentene mener at de har mer nytte av språkfag.

– Blant disse barna ser vi ingen kjønnsforskjell i hvor mye matte gutter og jenter velger før elevene når øverste trinn på high school. Da ser vi at de flinkeste jentene er litt mindre villige til å velge avansert matte enn de flinkeste guttene, forteller Eccles, og fortsetter:

– Denne kjønnsforskjellen forsvinner hvis vi ser på hvilken oppfatning de har om faget. Det som avgjør elevers valg av fordypningsfag er ikke hvor flinke de er, eller hvor godt de liker faget, men hvor nyttig de mener faget er for fremtiden deres.

– Jenter som mener matte er nyttigere enn språk, velger å fordype seg i matte i samme grad som gutter med de samme oppfatningene.

Forskerne fant at det samme gjaldt fysikkfaget: Hvis man ser på hvilken nytteverdi elevene mener faget har, forsvinner kjønnsforskjellen – men langt færre jenter enn gutter anser fysikk som nyttig for egne fremtidsutsikter.

Den ensomme nerden

Jacquelynne Eccles. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

Når elevene fra studien nådde college, svarte de på spørsmål om hvor godt de trodde de ville passe til visse typer arbeidsoppgaver, som å jobbe med mennesker, jobbe med andre, være sin egen sjef og så videre.

Svarene her viser at jenter som har en høy oppfatning av egen intelligens, gjerne velger naturvitenskap. Men hvis de ønsker å jobbe i et sosialt miljø, eller vil hjelpe mennesker, velger de biologi eller medisin, ikke matte og fysikk.

– Stereotypien sier at matematikere og fysikere er ensomme nerder. Gutter som ønsker å jobbe med mennesker velger også biologi og medisin – det er bare at langt færre gutter enn jenter har denne ideen om seg selv.

Eccles mener derfor at hvis vi vil ha flere jenter inn i fysikkfaget, må vi endre stereotypien, ikke jentenes selvoppfatning.

– Vi må vise dem at også fysikere samarbeider med kolleger, og at de hjelper mennesker.

– Men hva om stereotypien er sann?

– Det tror jeg ikke den er. Og om den er det, tror jeg det vil endre seg bare vi får inn personer som tenker annerledes om det, og som ønsker seg et yrke hvor de samarbeider med andre.

– Og det er ikke vanskelig å argumentere for at for eksempel ingeniører har en jobb hvor de hjelper mennesker, avslutter professoren.

Powered by Labrador CMS