Den største årsaken til metan-økningen er utslipp fra våtmarker som blir større etter hvert som verden blir varmere, ifølge en forskningsrapport fra NILU.

På målestasjonene Birkenes i Agder og Zeppelin på Svalbard måler NILU klimagasser og partikler i atmosfæren. Disse stasjonene inngår i et globalt nettverk som kalles ICOS.

Målingene viser hvordan utslipp fra alle verdens land hoper seg opp i atmosfæren, og i desember 2023 ble resultatene fra 2022 publisert.

Utslipp fra tropiske våtmarker

Målingene fra stasjonene rundt i verden viser at nivået av metan har økt kraftig siden tidlig på 2000-tallet.

Ifølge rapporten er hovedgrunnen at det har blitt sluppet ut mer metan fra våtmarksområder som myrer, grunne tjern og innsjøer i tropiske strøk. Og etter hvert som det blir varmere slippes det ut mer.

– Temperaturendringen fører til økt mikrobiologisk aktivitet, forklarer forsker Stephen Matthew Platt. Han er en av forskerne bak den nye studien.

Prosesser som forråtnelse i våtmarker, skjer nemlig fortere når det blir varmere. 

En annen årsak til at utslippene av metan øker, er at permafrosten har begynt å tine i nord.

– Når permafrosten tiner, fører det også til mer vann på overflaten, og den utviklingen er i gang, forklarer Platt.

Kreves større utslippskutt

Platt påpeker at fordi det er vanskelig å gjøre noe med metanutslippene fra våtmarker, blir konsekvensen av at disse utslippene må kutte mer i utslipp fra andre kilder.

– Metan er en veldig kraftig klimagass og er rundt 28 ganger kraftigere enn CO₂. Hvis utslippene fra våtmarker fortsetter å øke, trenger vi større kutt i metan enten fra menneskeskapte kilder eller i CO₂-utslipp for å nå målene i Parisavtalen, sier han.

Etter Parisavtalen, har Norge og 71 andre land forpliktet seg til å kutte utslippene sine.

Avtalen forplikter alle landene som har skrevet under til å jobbe for at veksten i globale utslipp skal stanse så snart som mulig. I andre halvdel av dette århundret skal det være en balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser.

Du kan lese mer om hva forskere mener må til for å klare klimamålene i Parisavtalen her.

Selvforsterkende mekanismer

I rapporten poengterer forskerne at utslipp av metan fra myrer kan føre til det forskerne kaller tilbakekoblingsmekanismer.

Det betyr at en endring i klimasystemet fører til en annen endring som forsterker den opprinnelige endringen.

I dette tilfellet fører utslipp av metan fra tropiske våtmarker til økte temperaturer og mer nedbør. Dette fører igjen til at våtmarkene vokser og at det blir skilt ut mer metan som bidrar til at det blir enda varmere og våtere. 

En lignende mekanisme frykter forskere kan oppstå etter hvert som mer av permafrosten også tiner.

Her i nord er forskerne bekymret for det de kaller termokarst. Det skjer når is i bakken smelter og danner fordypninger med dammer og innsjøer. Da kan permafrosten smelte enda raskere, noe som kan gjøre at det slippes ut mer metangass.

– Vi fant at når termokarstprosesser ble inkludert i simuleringene, kunne til og med kald permafrost i Nord-Sibir tine på slutten av dette århundret, selv om bakken foreløpig har temperaturer på minus ti grader, sier forsker Jan Nitzbon ved tyske Alfred Wegener Institute for Polar and Marine Research i denne forskning.no-artikkelen fra Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ:

– Rekordene falt som dominobrikker

Mange klima­kvoter som skal hindre avskoging fungerer svært dårlig, ifølge studie

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!

Mest lest

• – Oljefondet er en kjedelig sparebøsse

• Slik kan du bli kvitt magefett på syv uker ifølge forskning

• 

  Forsker: Disse fem grepene gir glede i hverdagen

• 

  Fire typer nordisk ledelse

• 

  Forsker spår global sivilisasjons­kollaps i nær fremtid