Fysikk er et fag der kvinner er sterkt underrepresentert. Men prosentandelen kvinnelige fysikere varierer likevel mellom landene i Europa.

Interessant nok er det ikke landene med sterkest fokus på likestilling som er mest kjønnsbalansert.

De mest industrialiserte landene, som også har vært preget av en sterk kvinnebevegelse, som de nordiske landene, har tvert imot en skjevere kjønnsbalanse innen fysikk enn land der tradisjonelle kjønnsroller er mer dominerende.

Hvorfor er det slik? Det er et av spørsmålene forskerne i det EU-finansierte prosjektet UPGEM ønsker å finne ut av. UPGEM står for Understanding Puzzles in the Gendered European Map og er et samarbeid mellom forskere fra fem ulike europeiske land.

Kjønn og klasse

– At tidligere kommunistiske land har hatt en høy andel kvinner i naturvitenskapelige fag er godt kjent. Men hvorfor har Italia en høyere andel kvinner i fysikk enn Finland og Danmark?

Spørsmålet stilles av antropologen Cathrine Hasse ved Universitetet i Århus. Hun er koordinator for UPGEM-prosjektet og presenterte resultater fra prosjektet under konferansen Crossing Perspectives on Gender and Physics i Uppsala i september.

Hasse forteller at forskerne i UPGEM-prosjektet har studert betydningen av kjønn og klasse i de ulike landene, og sett dette i forhold til andelen kvinner i naturfagene.

De mener det er en forskjell på landene der klassetilhørighet er mest avgjørende for et individs posisjon i samfunnet, og på landene der kjønn spiller en viktigere rolle enn klasse.

Sikker stilling

– I et typisk klassebasert samfunn, som Italia, er arbeidsmarkedet relativt lite kjønnssegregert, på tross av tradisjonelle kjønnsroller i samfunnet generelt.

– Vår hypotese er at betydningen av klassetilhørighet gjør det lettere for personer fra høyere sosiale lag å gå inn i mange forskjellige typer av jobber – også naturvitenskapelig forskning – uansett kjønn.

– Når kvinnene først er der har de en rimelig sikker stilling, basert på familiebakgrunn, kulturell kapital og støtte fra mentorer. I et typisk kjønnsbasert samfunn er arbeidsmarkedet mer kjønnssegregert.

– Kvinnene har ikke samme type klassefordeler, og må derfor kjempe mer for å ta seg inn i systemet og for å bli der, forklarer Hasse.

Dytt og dra

Et av målene med UPGEM-prosjektet er å se på hjerneflukten i fysikkfaget med både et kultur- og kjønnsperspektiv, basert på analyse av kvalitative data.

De ulike forskningsgruppene i deltakerlandene har derfor intervjuet kvinner og menn i fysikkfaget, både personer innen faget og personer som har forlatt det.

Hovedfokus har likevel vært på de som har valgt å forlate akademia, nærmere bestemt fysikere som har påbegynt doktorgradsstudier, men sluttet før oppnådd doktorgrad.

– Vi har sett på ”dytt- og drafaktorene”, forklarer Hasse.

– Dette er faktorer som får folk til å forbli i forskningen, og faktorer som får dem til å forlate den. Mange av problemene informantene fortalte om viste seg å være de samme for både kvinner og menn, men noen var spesifikke for kvinnene.

– Diskriminering, familieansvar, nødvendigheten av å nedtone femininitet og seksuell trakassering ble i hovedsak nevnt av de intervjuede kvinnene, og beskrevet som faktorer som hadde bidratt til at de hadde valgt å forlate akademia.

Lokalt perspektiv

For å få en bedre forståelse av hvorfor noen bestemmer seg for å forlate akademia og fysikk, bestemte forskerne seg for å ikke bare ha et transnasjonalt perspektiv, men også et mer lokalt perspektiv.

Det vil si at de studerte et antall ulike fysikkinstitutter og kulturen som var dominerende på arbeidsplassen.

– I prosjektet snakker vi både om fysikk i kultur, der vi ser på forskjeller mellom landene, og fysikk som kultur, der vi ser på hva som er typisk for fysikkfagets kultur mer generelt.

– Hvordan er arbeidsplasskulturen ved fysikkinstituttene rundt i Europa, og hvordan er dette igjen knyttet til hvem som får en karriere i fysikk, og hvem som forlater forskningen for å gjøre noe annet, sier Hasse.

Konkurranse eller samarbeid

For å analysere dette har forskerne konstruert tre ulike modeller for arbeidsplasskultur i fysikkfaget. Hasse understreker at dette dreier seg om idealtyper, og at det ikke finnes noen arbeidsplass som er akkurat som noen av modellene.

De ulike instituttene for fysikk kan derimot være dominert av en kultur, som igjen kan ha betydning for arbeidsmiljøet.

– Den første typen kultur vi snakker om i prosjektet er den vi kaller Hercules-kulturen. Den er karakterisert ved at den er svært konkurransepreget, individualistisk og med fokus på fysikk i seg selv, forklarer Hasse.

I Hercules-kulturen kommer fysikken alltid først, også før familie. Dette har negative konsekvenser for balansen mellom arbeid og familieliv, og kan lage problemer for de som ønsker å prioritere familien.

Studien viser at dette en av årsakene til at kvinner forlater akademia, men den kan også være et problem for menn som ønsker å tilbringe mer tid med familien.

Vaktmesterkulturen

– På arbeidsplasser dominert av modell nummer to, vaktmesterkulturen så er dette et mindre problem, sier Hasse.

Vaktmesterkulturen er gruppeorientert, den oppmuntrer til at man skal være sosial og har fokus på fysikk i samfunnet.

– Å oppnå en balanse mellom arbeid og familieliv kan være et dilemma i vaktmesterkulturen, ettersom begge deler blir ansett som like viktige.

– Lojaliteten til gruppa er stor, og de som forråder gruppa eller fortrekker å jobbe alene, kan få problemer med denne kulturen og derfor forlate arbeidsplassen.

Arbeidsbier

I arbeidsbie-kulturen blir fysikk ansett som en jobb på linje med alle andre jobber.

Du skal gjøre jobben bra, men jobben er ikke nødvendigvis den viktigste delen av livet eller identiteten din.

– Arbeidsbiene er dyktige og seriøse, men uinteresserte i konkurranse. De kan arbeide overtid om de blir bedt om det, men de er skeptiske til lange arbeidsdager.

– På en arbeidsplass dominert av denne kulturen kan det være relativt lett å dra tidlig for å hente ungene dine, så lenge du får jobben gjort, sier Hasse.

Denne kulturen passer derimot ikke for dem som vil utfordre ledelsen, og gjøre ting på sin egen måte.

Diskriminering og trakassering

Holdningen til kjønnsforskjeller og forekomsten av diskriminering eller trakassering ble tatt opp av kvinnene i studien som problematiske sider ved arbeidsplassen, og som ”dytt-faktorer” som kunne påvirke deres beslutning om å forlate akademia.

Cathrine Hasse forklarte hvordan ulike holdninger til kjønn og diskriminering på arbeidsplassen påvirkes av hvilken type kultur som er dominerende.

– I Hercules-kulturen brukes kjønn for å oppnå det man vil. Dette inkluderer både kvinner og menn, selv om kvinner er i en minoritet i denne kulturen, understreker Hasse.

– I vår studie er det generelt likevel nesten bare kvinner som forteller historier om at de har blitt seksuelt trakassert, eller diskriminert på grunnlag av kjønn.

Risikoen for å oppleve diskriminering og trakassering er minst innen vaktmesterkulturen.

– På en arbeidsplass dominert av denne kulturen vil gruppa reagere mot diskriminering og beskytte individet som blir utsatt for dette, sier Hasse.

– Det er heller ikke stor sannsynlighet for at arbeidsbiene diskriminerer, ettersom det er jobben du gjør som er viktigst for hvordan du oppfattes i miljøet og hvilken posisjon du får. Om du er mann eller kvinne spiller ikke noen stor rolle, bare du gjør en god jobb.

– Dermed blir kjønn mindre betydningsfullt og diskriminering mer sjeldent. Men hvis diskriminering forekommer er det ikke sikkert at de vil reagere ettersom arbeidsbier sjelden klager, og arbeidsplasskulturen er så hierarkisk.

– Gode ledere kan sette i gang tiltak, og ta seg av problemet, men det er en fare for at de aldri vil få kjennskap til hva det er som foregår.

Flere kulturer

Hasse understreker at alle typene av arbeidsplasskultur er like viktige for et godt arbeidsmiljø som ønsker å oppmuntre folk til å forbli i fysikkfaget.

– Dette er noe som burde anerkjennes ved de enkelte instituttene. Vi har funnet arbeidsplasser der det har vært en god balanse, men også en rekke som har vært dominert av én kultur.

– En arbeidsplass der dette er tilfelle bør forsøke å bryte mønsteret for å gi plass til personer som representerer andre kulturer, for at deres bidrag skal bli likeverdig anerkjent.

– Ellers kan det ende med at disse personene forlater forskningen, sier Hasse.

Hele arbeidsplassen

Resultatene fra UPGEM-prosjektet antyder også at det er viktig å se på hele arbeidsplassen for å oppnå endringer, og ikke kun fokusere på kvinnene.

– Man bør ikke si ting som at ”kvinnene må bli mer selvsikre”. Vi argumenterer for at det er hele arbeidsplassen som er problemet, og at for å takle problemet med at kvinner forlater naturvitenskapen så må man se på kulturen ved arbeidsplassen i sin helhet.

– Ting som er problematiske for mange kvinner, som å kombinere jobb og familieliv på en arbeidsplass dominert av Hercules-kulturen, er også problematiske for menn som ønsker å tilbringe tid med sin familie. I dette prosjektet ser vi blant annet på dette i forhold til ”nye maskuliniteter”, sier Hasse.

– Å ta utgangspunkt i hele arbeidsplassen vil med andre ord ikke bare være til hjelp for kvinner, men også for menn som føler at de ikke passer inn, og som derfor bestemmer seg for at de ikke kan eller vil ha en karriere i fysikk.