Det fins en del kjerringråd. Noen er avkreftet, men andre vet vi ikke om har noe for seg. Det er sjelden vi tar oss bryet med å undersøke dem nærmere.

Ulike kilder med blandet troverdighet hevder at fosskoking av pasta kan holdes under kontroll ved å legge en tresleiv på tvers av gryta. Dette kjerringrådet er det enkelt å teste ut mens vi lager middag.

Og, ja, det fungerer! Tresleiva påvirker altså pastaskummet i kjelen. Men hvorfor demper sleiva overkokingen? Og når i pastakokingen slår tresleiv-effekten inn?

Kjedereaksjon av bobler som sprekker

Vi spør førsteamanuensis Kristian Etienne Einarsrud ved NTNU:

– Skum er egentlig bare bobler som henger sammen. Det er nemlig slik at bobler i utgangspunktet er ustabile strukturer. De vil sprekke hvis de utsettes for store ytre påkjenninger, forklarer Einarsrud, som er førsteamanuensis ved Institutt for materialteknologi.

– For skum er det dessuten slik at den første boblen som sprekker, setter i gang en kjedereaksjon av sprekkende nabobobler, litt som et korthus som velter.

En tresleiv er derfor en effektiv ytre påkjenning for å rive ned skummet. Det kunne vært noe annet i for eksempel tre, men tresleiva er gjerne tilgjengelig i nærheten av der vi koker pastaen.

Temperaturforskjellen er viktig

– For skummet er det temperaturen veldig viktig – eller snarere temperaturforskjellen mellom sleiva og vanndampen i boblenes indre, forklarer bobleeksperten.

Jo likere temperatur, desto mindre virkningsfull vil sleiva være, og motsatt.

Det at vi rådes til å bruke tresleiv fremfor en sleiv av metall, henger sammen med at metalliske gjenstander varmes raskere opp enn tre. Da blir det mindre temperaturforskjell mellom bobler og sleiv.

Derfor er det heller ikke lurt å legge tresleiva over gryta samtidig som man setter pastaen på. Sleiva vil da ha nok tid til å varmes opp før det i det hele tatt koker, og virkningen blir dermed redusert.

Vent til det koker

Men selv om sleiva fungerer både i prinsippet og i praksis, er vel den beste strategien fortsatt å følge med på kjelen mens man holder på. “A watched kettle never boils.»

Kristian Etienne Einarsruds kunnskap om hvordan bobler oppstår og utvikler seg, bruker han blant annet i forskning på hydrogen og energieffektivisering i fremstilling av aluminium ved elektrolyse.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NTNU?

Klimaaktivister er mer fornøyde enn andre folk

Tinder er bortkastet tid for de fleste

– Norge er utenforlandet som er mest integrert i EU