Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Folk fra et klimainitiativ ved London Green Fair.
Folk fra et klimainitiativ ved London Green Fair.

Klimaaktivister er mer fornøyde enn andre folk

Black Friday og Black Week og snart er det jul. Men lykke er ikke det samme som forbruk. Klimaaktivister i grasrotbevegelser minsker karbonavtrykket sitt, og er lykkeligere enn andre.

Publisert

Forskere har sammenlignet medlemmer av grasrotbevegelser som skal redusere klimapåvirkningen med ikke-medlemmer av slike bevegelser.

Et funn er at aktivistene klarte å kutte karbonavtrykkene sine. Samtidig er de mer fornøyde med livsstilen sin enn ikke-aktivistene.

Karbonavtrykk er den totale mengden av karbondioksid som du hvert år slipper ut gjennom reising, bruk av energi, maten du spiser, avfallet du produserer og produktene du kjøper.

Norge slapp i 2018 ut 8,3 tonn CO2 per innbygger. Det er langt over det globale gjennomsnittet på 4,8 tonn, ifølge energiogklima.no og tall fra Global Carbon Budget 2019.

Så hva skal en bekymret jordboer gjøre? Er alt opp til myndighetene eller kan folks egne handlinger utgjøre noen forskjell?

En ny artikkel i tidsskriftet Energy Research and Social Science viser at det nytter å gjøre noe selv også.

Lykkeligere

– Vi ser typisk at ettersom folk blir rikere, øker de den materielle levestandarden. Dermed forbruker de mer og slipper ut større mengder klimagasser, sier Gibran Vita, en av forskerne bak studien.

Vita utførte doktorgradsarbeidet sitt ved NTNUs Program for industriell økologi. Han er nå amanuensis ved Open University i Nederland.

– Medlemmer av klimainitiativer forbruker lite selv når inntektene deres øker. Men å forbruke mindre ser ikke ut til å påvirke lykken deres.

Isteden finner Vita og forskerkollega Diana Ivanova at medlemmer av klimainitiativ har 11 til 13 prosent større sjanse for å se positivt på sitt eget liv sammenlignet med ikke-medlemmer. Samtidig kutter de sine egne klimautslipp med 16 prosent.

To medlemmer av en felleshage i London. Medlemmer av ulike klimainitiativ greier å minke karbonavtrykket sitt, samtidig som de er lykkeligere.
To medlemmer av en felleshage i London. Medlemmer av ulike klimainitiativ greier å minke karbonavtrykket sitt, samtidig som de er lykkeligere.

Fra økolandsbyer i Romania til matkooperativer i Italia

Forskerne sammenlignet ulike livsstiler blant folk som var involvert i de forskjellige grasrotbevegelsene med folk fra de samme regionene som ikke var medlemmer.

Svarene fra en spørreundersøkelse ga informasjon om karbonavtrykket og velværet til folk i fire land.

Blant disse var det tre kooperativer for mat- og bærekraftig forbruk i Spania, to økolandsbyer i Romania, fem matkooperativer i Italia og medlemmer av Transition Town Network i Tyskland. Transition Towns er deler av en bevegelse som tilbyr ideer og støtte til byer og samfunn som vil bli mer bærekraftige.

I alt fikk forskerne informasjon fra 141 mennesker fra 12 ulike grasrotinitiativer. De fikk også svar fra 1476 ikke-medlemmer fordelt på de fire landene.

Deretter samlet de inn data om miljørelevant oppførsel, forbruk, sosioøkonomisk og demografisk status, hvor fornøyde folk var med livet og levestandard. De lagde en modell for karbonavtrykk for å beregne fotavtrykket til hver enkelt som var med i undersøkelsen.

Etter at alle beregningene var ferdige, fant de ut at folk som var med i bærekraftinitiativ i gjennomsnitt hadde 16 prosent lavere karbonavtrykk.

Fra en felleshage i Swansea i Wales.
Fra en felleshage i Swansea i Wales.

Størst kutt i mat og klær

– Vi fant ut at medlemmer av de ulike initiativene spiste mer plantebasert kost og brukte flere brukte klær, sier Ivanova.

Også hun tok doktorgraden ved NTNUs Program for industriell økologi. Hun er nå forsker ved University of Leeds.

– Medlemmer greide å kutte karbonavtrykkene sine med 43 prosent for faktorer relatert til mat og med 86 prosent for faktorer relatert til klær sammenliknet med ikke-medlemmer av grasrotbevegelser, sier hun.

Selv om medlemmene av de ulike initiativene så ut til å sykle mer og ha lavere temperatur i husene sine om vinteren, var karbonavtrykket deres for bolig og transport svært lik det for folk som ikke var medlemmer.

– En viktig faktor for dette er at valgene og utslippene fra transport og bolig er sterkere knyttet opp mot infrastrukturer som ikke er bærekraftige, sier Ivanova.

Med andre ord: Om du vil reise mer med offentlig transport, men det ikke finnes noen offentlig transport i ditt område, så er det lite å gjøre med det. Kanskje ønsker du også helst å bruke mindre energi for å holde huset ditt varmt. Er ikke huset isolert godt nok så er det uansett begrenset hvor mye du kan sette ned temperaturen uten at vannrørene fryser.

– Selv om valg rundt diett og klær kan si noe om individuelle preferanser, er valg rundt reise og bolig ofte begrenset av langsiktig infrastruktur, bydesign, muligheter for offentlig transport og distansen folk må pendle, sier hun.

Medlemmer satt ikke i mørket og frøys

Så hva betydde dette for dem som tok på flere gensere om vinteren og fikk klærne sine fra bruktbutikker?

Når forskerne så på spørsmålene som tok for seg livskvalitet, fant de at medlemmer av initiativene hadde 11 til 13 prosent større sannsynlighet for å være fornøyde med livet enn ikke-medlemmer.

Forskerne prøvde ikke å finne ut hvorfor det var sånn. Men annen forskning kan tyde på at å være mindre materialistisk orientert, og drevet av mer indre motiver, kan føre til at folk er mer fornøyde.

– Generelt viser forskning at mer altruistisk oppførsel, inkludert frivillighet, er positivt assosiert med oppførsel som gagner miljøet, større velvære og lavere utslipp, sier Vita.

– Dette er også noe å tenke på når vi nærmer oss jul, sier Ivanova.

– Julen oppfordrer ofte til overforbruk, materialisme og en bruk-og-kast-syklus med negative konsekvenser for både miljøet og folks velvære. Studien vår gir flere bevis for den høye prisen vi må betale for materialismen. Selv om vi kanskje tror noe annet, og når vi først har nådd et visst nivå, finnes det en grense der det å fylle livene våre med enda flere ting generelt tærer på velværet vårt.

Å kjøpe brukte klær kan gjøre en forskjell.
Å kjøpe brukte klær kan gjøre en forskjell.

Myndigheter og folk flest må engasjere seg mer

– Generelt viser forskning at enkeltmenneskers positive holdning til miljøet ikke fører til lavere karbonavtrykk, sier professor Edgar Hertwich ved NTNU. Det er delvis derfor akkurat denne studien er så inspirerende.

– Å finne målbare reduksjoner blant medlemmer av initiativene er en behagelig overraskelse. Det ser ut til at det å virke sammen med andre folk med samme innstilling gjør at vi lettere greier å nå miljømålene våre, sier Hertwich.

Men uansett om medlemmene greide å kutte i egne utslipp, fant forskerne at dette ikke er nok om samfunnet skal nå FNs mål om å begrense global oppvarming til under to grader.

Fem ganger høyere

Det gjennomsnittlige karbonavtrykket til medlemmene av ulike grasrotinitiativ er fem ganger høyere enn det hver og en av oss må gjøre for å nå målene.

– Det finnes mange måter for å få folk og planeten til å leve i harmoni sammen, sier Gibran Vita.

– Grasrotinitiativer er en oversett, men sentral del av løsningen. Om disse initiativene hindres i å vokse ved å begrense tilgangen til ressurser, eller om de hindres av byråkrati, mister vi en viktig mekanisme for samfunnsendringer, nemlig eksperimenter. Å basere oss på et håp om frivillige endringer blant folk er urealistisk. Vi trenger også byer og samfunn som har lavkarbontilbud som standardløsninger, sier Diana Ivanova.

Om forskningsprosjektet

Forskerne startet på studien under paraplyen til prosjektet Green Lifestyles Alternative Models and Upscaling Regional Sustainability (GLAMURS). Dette finansieres av EUs sjuende rammeverkprogram.

Referanse:

Gibran Vita mfl.: Happier with less? Members of European environmental grassroots initiatives reconcile lower carbon footprints with higher life satisfaction and income increases. Energy Research & Social Science, 2020. (Sammendrag). Doi.org/10.1016/j.erss.2019.101329