Annonse
What's the meaning of Stonehenge? (Foto: Eivind Torgersen)

Hvem var menneskene som ble begravd i Stonehenge?

Forskere har funnet rester etter kremerte levninger blant steinene i Stonehenge. Analysene viser at langt fra alle de begravde kan ha bodd i nærheten av steinkonstruksjonen de siste ti årene de levde.

Publisert

De massive steinkonstruksjonene i Sør-England har fascinert forskere i flere hundre år.

Når og hvorfor ble de bygget? Hvor kom steinene fra?

Nå har forskere forsøkt å finne ut mer om menneskene som ble begravet der. De har analysert små fragmenter av bein fra 25 kremerte lik som ble lagt til den siste hvile blant Stonehenge-steinene.

Var de walisere?

Arkeologene fikk seg en liten overraskelse da det viste seg at ti av dem ikke kan ha vært bofaste i Stonehenge-regionen.

Alle 25 er tidligere datert til å være rundt 2500–3000 år gamle og stammer fra den tiden da de såkalte blåsteinene ble reist.

Disse steinene ble sannsynligvis fraktet nesten 250 kilometer fra vestkysten av Wales. Analysene av de ti menneskerestene som ikke hadde bodd ved Stonehenge, kan meget mulig ha levd nettopp der.

Enten har de kommet til Stonehenge-området like før de døde eller så har de blitt fraktet dit etter at de var døde og kremerte, spekulerer forskerne.

Kartet under viser Stonehenge og Craig Rhos-y-felin, steinbruddet der noen av steinene sannsynligvis ble hentet fra.

Strontium-isotoper

Metoden forskerne har brukt, er avanserte greier. De har nemlig sett på forholdet mellom to isotoper av grunnstoffet strontium i beinrestene. Isotoper er atomer av samme grunnstoff, men med ulikt antall nøytroner i kjernen.

Noen av de kremerte beinrestene fra Stonehenge. (Foto: Christie Willis)

Som grunnstoff nummer 38 har alle strontiumatomer 38 protoner i kjernen. Isotopen strontium-86 har 48 nøytroner, mens isotopen strontium-87 har 49 nøytroner.

Vi mennesker får i oss strontium gjennom maten vi spiser. Strontiumet i kroppen gjenspeiler strontiuminnholdet i jordsmonnet. Forholdet mellom de to isotopene varierer fra sted til sted, og dermed henger strontiumbalansen i kroppen sammen med den samme balansen i jorda.

En liten skjelettrest forteller noe om hva et menneske har fått i seg de siste ti årene av livet. (I motsetning til analyser av tannemalje som viser hva et menneske tok til seg i barndommen.)

Strontiumbalansen i ti av de 25 beinfragmentene er uforenlig med jordsmonnet rundt Stonehenge. Det stemmer bedre overens med andre områder i Sør-England. Forskerne kan ikke være sikre på at de har bodd i nettopp Wales, men de regner det for sannsynlig siden det allerede er bevist at det foregikk vandringer og trafikk mellom de to stedene.

Referanse:

Christophe Snoeck mfl: Strontium isotope analysis on cremated human remains from Stonehenge support links with west Wales. Scientific Reports, august 2018, doi: 10.1038/s41598-018-28969-8.

Powered by Labrador CMS