Microsoft kastet seg 19. februar inn i kappløpet om å lage en velfungerende kvantedatamaskin.

Ifølge selskapet har de knekket en kode ingen har klart før dem.

Resultatet er en databrikke med en helt ny type kvanteteknologi.

– Kvantedatabrikken vil gi oss kvantedatamaskiner som kan løse meningsfulle problemer på industriskala i løpet av år, ikke tiår, skriver Microsoft i en pressemelding.

Men kort tid etter at IT-giganten slapp nyheten, kom kritikken.

– Lite overbevist

Flere forskere har funnet mangler i dokumentasjonen Microsoft har lagt frem, ifølge en artikkel på Natures nyhetssider.

Forskerne stiller spørsmål ved om IT-selskapet faktisk har klart å lage det som kalles en topologisk kvantebit.

– Fra det som er offentlig tilgjengelig, er jeg lite overbevist, sier Gunnar Lange til forskning.no.

Han forsker på kvanteteknologi ved Universitetet i Oslo og har fått med seg kritikken mot Microsoft. 

En ny type kvantebit

IT-giganten påstår altså å ha laget en helt ny type kvantebit.

Kvantebits eller qubits er byggesteinene i en kvantedatamaskin.

Men istedenfor at verdien låses til 0 eller 1, som for vanlige bits i laptopen din, kan disse underlige bitsene eksistere i begge tilstander samtidig.

Kvantefysikken følger nemlig helt andre regler enn dem vi ser i verden rundt oss.

Får vi mange nok kvantebits i en kvantedatamaskin, vil vi kunne beregne perfekte ruter for alle budtjenester, lage helt nye medisiner og knekke all kryptering vi har i dag. 

I teorien.

Kan løse støyproblemet

I virkeligheten kan den minste støy forstyrre en kvantebit så mye at den mister de eksotiske evnene sine.

Støy spenner med andre ord bein på utviklingen av kvantedatamaskiner.

Men topologiske kvantebits tåler mer.

– Det spesielle er at de kan bidra til å løse dette fundamentale støyproblemet, men de er mye mer kompliserte å lage, sier Lange.

Med denne teknologien kan maskinene i teorien bli lettere å skalere opp. Rett og slett fordi de ikke blir like plaget av uro fra omgivelsene.

Som to baller med en lisse mellom seg

Så hvordan fungerer egentlig en topologisk kvantebit?

– Jeg liker å tenke på det sånn at du har to baller med en lisse mellom seg, forklarer UiO-forskeren.

Du kan se for deg at ballene flyttes rundt på en flate. 

Når flere qubits virker sammen, vil disse trådene flette seg sammen i ulike knute-lignende former. Her oppstår magien.

Men det viktigste å forstå, er dette: Fordi én kvantebit kan deles i to, tåler den støy bedre. 

Med ball-metaforen kan altså den ene ballen forstyrres uten at den andre blir påvirket.

Enorm fremgang siden publisering, uttaler Microsoft

Kritikken av studiene Microsoft har publisert så langt, går ut på at målingene kan forklares på andre måter.

– Det kan være elektroner som hopper rundt på en viss måte, som er velkjent og derfor ikke så interessant, sier Lange.

Samtidig kan selskapet sitte på bevis som de ikke har publisert offentlig, legger den norske fysikeren til.

Microsoft hevder nettopp dette i en uttalelse til Nature.

De skriver at den nyeste studien ble sendt inn til tidsskriftet for et år siden. Siden da har de hatt enorm fremgang, ifølge selskapet.

– Problematisk for forskningen

Det er et demokratisk problem at såpass mye av forskningen på kvantedatamaskiner kommer fra industrien, ifølge Lange.

– Ofte i tett samarbeid med akademia, men det er vanskelig å skille de to i dette fagfeltet. Og det er selvfølgelig problematisk for forskningen, sier Lange.

– Industrien lager ting og oppgir vitenskapelige resultater som ingen kan sjekke fordi vi ikke har tilgang til dataene, påpeker han.

Om Microsofts nye databrikke skulle huse en ekte topologisk kvantebit, snakker vi uansett bare om én.

Da er det fortsatt en lang vei å gå mot en million kvantebit, et mål mange mener må nås for å løse praktiske problemer.

– Det er det som har vært problemet i dette fagfeltet lenge. Topologiske qubits er en fantastisk idé, men det viser seg at det er veldig vanskelig å gjøre i praksis, sier Lange.

LES OGSÅ

Norge ligger milevis bak Danmark i kvante-investeringer

Hva er en kvantedatamaskin?

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på