Norge ligger milevis bak Danmark i kvante-investeringer
– Når man er liten, må man tenke stort. Og for kvante må man tenke enda større, sier Danmarks ambassadør.
Ambassadør Louise Bang Jespersen fortalte om Danmarks kvantesatsing på et seminar ved Universitetet i Oslo.
(Foto: Bartlomiej K. Wroblewski / Shutterstock / NTB og skjermbilde fra UiO-seminar)
– Danmark bruker cirka 70 ganger så mye penger på
kvanteteknologi som Norge, sier Vebjørn Krågebakk.
Han la nylig frem en ny rapport fra Kongsberg Gruppen på seminaret «Kvanteteknologiens strategiske betydning» ved Universitetet i Oslo.
Forskjellen mellom de to landene er et grovt anslag, men tegner et tydelig bilde.
– Når man er liten, må man tenke stort. Og for kvante må man
tenke enda større. Det har i hvert fall vært vår strategi, sier Danmarks
ambassadør Louise Bang Jespersen på seminaret .
Kan snu opp-ned på samfunnet Nato legger også sitt eget forskningssenter for kvanteteknologi ved det danske Niels Bohr instituttet .
Til tross for forskjellene i investeringer snakket den danske ambassadøren varmt om et nordisk samarbeid.
Grunnen er våre felles verdier, mener hun.
Selv om kvanteteknologien ikke har nådd folk flest ennå,
vil den kunne snu opp-ned på mye i samfunnet.
Kvantedatamaskiner har blitt spådd til å knekke krypteringen
vi bruker i dag, lage helt nye medisiner og gi oss smartere kunstig
intelligens.
Samtidig vil kvantenavigasjon gi oss nøyaktig posisjon, uten å
være avhengig av satellitter.
– Norge blir ikke en likeverdig partner Krågebakk har intervjuet 20 forskere og
næringslivsfolk som jobber på feltet i Norge.
De fleste var samstemte om hvilken ulempe Norge har.
Det fortalte den innleide prosjektlederen på seminaret som ble arrangert av Universitetet i Oslo, Oslo Science City, Sintef
og Kongsberg Gruppen.
– Norge blir ikke en likeverdig partner med nordiske land hvis ikke vi investerer mer, sier Vebjørn Krågebakk.
Vebjørn Krågebakk
(Skjermdump fra seminar)
– Vi må tenke mye større Fra 2025 skal Forskningsrådet utlyse 70 millioner
kroner i året til forskning på kvanteteknologi.
Men selv om dette er en god start, må vi tenke mye større,
sier Mats Carlin, senterleder ved MiNaLab, Sintef.
For Norge er avhengige av å samarbeide med andre land.
– Europa krever nasjonal medfinansiering. Så hvis ikke vi
har finansiering så er vi ikke med på løpet i Europa heller, sier Carlin.
Urealistisk å lage kvantedatamaskin som kan konkurrere Men hva bør Norge egentlig satse på?
– Betydningen av å sette retning og gjøre noen valg er nok
avgjørende, sier Idar Kreutzer, områdedirektør i NHO.
Han sammenligner kvanteteknologien med månekappløpet.
Forskere og industri bør ha et tydelig og ambisiøst mål. Det vil gi bedre resultater enn et helt åpent forskningssystem, argumenterer Kreutzer.
Å lage en kvantedatamaskin som kan konkurrere med IBM eller Google er nok urealistisk, sier Krågebakk.
Hvis vi derimot kan si at vi har verdens beste kvantesensorer eller verdens beste programvare, kan vi kanskje få en plass ved bordet, påpeker han.
Høyre-politiker mener det handler om Norges sikkerhet Men for at forskere og industri skal dra i samme retning,
bør Norge ha en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
Det konkluderer rapporten
fra Kongsberg Gruppen.
Danmark er det eneste nordiske landet som har en slik
strategi.
Samtidig er flere av de andre landene i Norden godt i gang med arbeidet.
– Vi må dra i land en strategi så fort som mulig, sier stortingspolitiker
for Høyre Kari-Anne Jønnes på seminaret.
Å utvikle egen teknologi handler ikke bare om å bli med på
et nytt industrieventyr, ifølge Høyre-politikeren.
– I dette tilfellet er vår teknologi også vår sikkerhet.
Opptatt av teknologi? Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.
Meld meg på
